Juss-Buss foretar årlig omtrent femti fengselsbesøk, og er innom de fleste fengslene på Østlandet. Her skriver to fra Fengselsgruppa om besøkene og om hva slags hjelp de yter.
"En gang i året er vi også på en fengselsturné, hvor vi besøker fengsler andre steder i Norge. I løpet av ett år mottar vi rundt 530 henvendelser gjennom fengselsbesøkene.
På fengselsbesøkene våre tar vi imot alle juridiske spørsmål de innsatte måtte ha. Juss-Buss jobber med innvandringsrett, trygd-, sosial- og arbeidsrett, familie- og gjeldsrett, samt fengsel- og husleierett. I fengslene får vi spørsmål innenfor alle saksområdene, men med en klar hovedvekt på fengselsretten.
Dette er spørsmål knyttet til gjennomføringen av soningen som reguleres av straffegjennomføringsloven. Ved henvendelser som faller utenfor våre saksområder, forsøker vi så langt som mulig å henvise til minst to andre organisasjoner som tilbyr gratis eller rimelig rettshjelp.
Innsatte i norske fengsler er en sammensatt gruppe, men det finnes likevel fellestrekk. Vi ser ofte utfordringer knyttet til gjeld, oppvekst, familie, rus og helse. I fengselet er det tydelig at kriminalitet ofte henger sammen med sosiale problemer.
En typisk dag i fengselet
Navnet Juss-Buss indikerer at vi har et kollektivt transportmiddel. Da vi startet opp i 1971 hadde vi en buss som var innredet for å gi rettshjelp til innbyggerne i Oslo. I dag er den erstattet av en vanlig personbil. Den innbyr ikke i like stor grad til saksbehandling, men er fortsatt til stor nytte. Minst en gang i uken fylles den av medarbeidere for fengselsbesøk. I fengselet tar vi imot saker på samme måte som ved våre ordinære saksmottak i Arbins gate i Oslo. Vi fordeler oss på det fengselet har tilgjengelig av rom, alt fra kjøkken til kopirom.
Tiltalte har i de fleste saker krav på en offentlig oppnevnt forsvarer. Forsvarerens mandat tar slutt når dommen er rettskraftig. Hvorvidt den innsatte får hjelp med sine juridiske spørsmål beror på den enkelte forsvarer. Noen kan få nokså mye hjelp, mens andre må stå på egne ben. En innsatt får normalt 62 kroner om dagen i dagpenger. De har derfor sjelden mulighet til å hyre en advokat for egne midler.
Dette betyr at de innsatte ofte er alene mot Kriminalomsorgen i sine juridiske anliggender. Vi mener at dette er uheldig. Forvaltningen vil da være både motpart og vedtaksorgan. Rent formelt er nok ikke Kriminalomsorgen å anse som motpart, men for de innsatte kan det oppleves slik. Kriminalomsorgen skal stå for sikkerhetsvurderingene og samtidig fatte vedtakene. Når vi flere ganger får høre fra innsatte at vedtak eller avslag på søknader beror på betjentens humør, er dette bekymringsverdig.
Det finnes forskjellige ordninger for kontroll innad i forvaltningen. Vi mener kontrollordningene i Kriminalomsorgen ikke er gode nok. Det er nødvendig med en uavhengig part som kan representere de innsatte i spørsmål om straffegjennomføringsrett. På grunn av disse forholdene har Juss-Buss gjennom mange år forsøkt å imøtekomme dette rettshjelpsbehovet.
I fengselet får vi typisk spørsmål om permisjon, overføring mellom anstalter, prøveløslatelse og etterlysning av eiendeler. For de innsatte er dette spørsmål av stor betydning. Av og til møter vi også mer graverende saker – saker som i våre øyne fremstår som svært urettmessige. Dette kan være saker om psykiatriske behov, manglende helse- og rusbehandlingstilbud, og isolasjon. I slike situasjoner er det ekstra viktig med en uavhengig partsrepresentant, som kan hjelpe til med søknader og klager på vedtak. Og dersom den innsatte ikke vinner frem, er det nyttig at en uavhengig part kan forklare den innsatte hvorfor ting er som de er.
Juss-Buss har prioritert fengselsrett og fengselsbesøk i mange år. Tilsynelatende vil det være behov for dette i mange år fremover.
Rettshjelp er et gode som dessverre ikke tilkommer alle. Knapphet på ressurser gjør det ofte vanskelig å få den hjelpen man trenger."
Ingrid Nygaard Knutzen og Jens Andresen Osberg i JussBuss' fengselsgruppe.
