Indre og Østre Finnmark tingrett avsa den 17.februar dom (24-162983MED-TIOF/TVAD) i en sak der en far stod tiltalt for to brudd på straffeloven (§§ 271 og 263) etter å ha tatt en 12 år gammel gutt hardt i armen og dyttet ham i ryggen, og blant annet uttalt at han skulle knuse beina hans.
Foranledningen for farens handlinger var en voldshendelse mellom farens sønn, som også er 12 år gammel, og en gutt som faren opplevde var en lederskikkelse i mobbing av sønnen.
Sønnen fortalte i avhør om flere episoder der en guttegjeng hadde kalt ham «homo», «stygge faen» og «grineunge». Han skal også ha blitt spyttet på.
Disse var i retten
Den tiltalte var representert av advokat Christian Wulff Hansen.
Påtalemyndigheten var representert av politiadvokat Victoria Bendiksby Wilkinson.
Dommer i saken var dommerfullmektig Eivind Langseth og to meddommere.
Saksnummer 24-162983MED-TIOF/TVAD.
«Favorittbuksene hans er blitt kalt stygge, og på sykkelturer har han fått ting kastet mot hjulene
hans. Guttene oppsøker han uten at han vil ha noe med dem å gjøre og i perioder har han isolert
seg og holdt seg unna plasser han liker å være», heter det i dommen.
Lagt i bakken på kjøpesenteret
På et kjøpesenter en maidag i fjor kom det til håndgemeng mellom sønnen og gutten som faren senere truet.
Sønnen skal ha blitt lagt i bakken, og forklarte i avhøret «at det sto en gjeng gutter rundt ham og (gutten) i en sirkel; at han ble kvelt og at han fikk tingene sine ødelagt i basketaket».
En annen far kom til og fikk stanset hendelsen, og forklarte i retten at han opplevde gutten som var blitt lagt i bakken som redd.
Sønnen dro så hjem og fortalte faren om hva som hadde skjedd. I retten fortalte faren at han selv hadde vært utsatt for mobbing i form av vold og hetsing som barn. Han forklarte at sønnen klandret seg selv for det han utsettes for, og at det er en utålelig situasjon for en far å se sin egen sønn utsettes for mobbing.
- Opplevde seg avvist
Ifølge tiltalte, dro han til kjøpesenteret og møtte gutten som hadde lagt sønnen i bakken utenfor en butikk.
Der skal han ha forsøkt å snakke med gutten, men opplevde seg avvist.
«Ifølge tiltalte «geleidet» han så X med en arm mot ryggen hans
slik at han gikk fra «å gå sakte til å gå fortere» mot første etasje for å prate med moren hans som
jobbet på X. Han nekter for at han var voldelig og viser til at personer rundt ham i så fall
ville grepet inn.
Tiltalte nekter for at han på noe tidspunkt truet X med å knekke beina hans. Han erkjenner at sa
til X at han ikke var «redd for mobbere», «ikke redd for deg» og at han hadde vært i krigen.»
Gutten selv forklarte i retten at han ikke kjente sønnen annet enn fra episoden på kjøpesenteret den aktuelle dagen.
- Ble svært redde
Den tiltalte hadde så en samtale med guttens mor på bakrommet i butikken der hun jobbet.
De to har helt forskjellige versjoner av hva som skjedde: Ifølge faren brydde ikke moren seg om det som hadde skjedd, mens moren forklarte at hun forsøkte å nøste opp i hva som hadde skjedd i forkant, og at tiltalte var svært sint og uttalte «du kødder ikke med familien min».
Både moren og hennes sønn skal ha blitt svært redde.
Tiltalte ba gutten om å ringe vennegjengen som var på senteret for å ta en prat, og etter hvert kom det til flere gutter, ifølge dommen.
«Tiltalte erkjente i retten at han i denne situasjonen med overlegg «skjelte dem ut etter noter»,
herunder ved å si at dersom «dersom dere overfaller eller angriper (sønnen) eller noen andre igjen,
så skal jeg ødelegge livet deres» og lignende.»
- Har ikke angrepet i flott igjen
Dagen før saken skulle opp i retten, la faren ut en lang melding på Facebook, der han blant annet skrev følgende:
«Det nyttet å sette grenser, de har ikke angrepet noen i flokk igjen. Jeg er spent på å vite hva jeg skulle gjort annerledes, når alle andre som har snakket til disse mobberne og foreldrene ikke har fått de til å slutte.»
Grunn til å frykte fremtidige angrep
Retten viser til en dom fra 1996 i Høyesterett (RT-1996-141) der Høyesterett har en generell uttalelse om adgangen til nødverge ved et fremtidig angrep, og til TMOSS-2010-80011, der tiltalte ble frifunnet for å ha slått en gutt fem til ti ganger i ansiktet med flat hånd på grunn av preventiv nødverge.
Som i 1996-dommen fra Høyesterett, mener retten at tiltalte hadde grunn til å frykte at (sønnen) også i fremtiden ville bli utsatt for rettsstridige angrep dersom det ikke ble tatt grep.
- Hadde handlingsalternativer
Men, påpeker retten:
«Samtidig
skiller foreliggende sak seg markert fra TMOSS-2010-80011 ved at barnet der var alvorlig
psykisk syk og at familien hadde uttømt handlingsalternativene. Fornærmede der var videre 15 år,
mot 12 åringer i vår sak. »
Den tiltalte faren hadde reelle handlingsalternativer som burde vært benyttet, påpeker retten, og mener det ville ha vært naturlig å anmelde voldsepisoden mellom de to guttene til politiet og barnevernet.
«Dessuten kunne han gått inn i en aktiv og behersket dialog med
foreldrene til de han mener er mobberne. Alle disse alternativene ville belyst relasjonene mellom
guttene bredere, og derfra kunne man søkt løsninger. Skulle man tillate tiltaltes handlinger i denne
saken vil det kunne få alvorlige og utillatelige konsekvenser, som også kan ramme tilfeldige barn
uten noen del i tvisten.»
- Forelå berettiget harme
Mannen ble dømt for å ha fremsatt trusler om vold mot flere barn, og overtredelsen av straffeloven § 263 er bærende for straffeutmålingen, påpeker retten, som mener at truslene tilsier fengsel på rundt 21 dager, og kroppskrenkelsen skjerper straffen til et utgangspunkt på tretti dager.
Det er også skjerpende at de straffbare handlingene er begått mot, og i nærvær av barn, skriver retten.
Den viser så til at berettiget harme er et straffeutmålingsmoment som kan tillegges vekt i formildende retning.
«Tiltalte er overbevist om at
guttegjengen han truet på (kjøpesenteret) med (gutten) i spissen, som han også utøvde vold mot, mobber
sønnen hans. Hans faktiske forståelse legges til grunn, slik at det på gjerningstidspunktet forelå en
berettiget harme, noe retten tillegger vekt i formildende retning», heter det i dommen.
Allmennpreventive hensyn
«Samtidig er det uaktuelt å fravike
det retten mener er et klart utgangspunkt om ubetinget fengsel i denne saken. Her må de
allmennpreventive hensynene veie tyngst.»
Faren ble dømt etter tiltalen til fengsel i 21 dager, som samsvarte med aktors påstand.
