Håper på gjenåpninger i filleristingssaker

Da representantskapet i Advokatforeningen holdt sitt årlige møte på forsommeren, var filleristingssakene ett av temaene på dagsordenen.

– Årsaken til at temaet filleristing tas opp i representantskapet, har sammenheng med et hovedtema på møtet, nemlig rettsstatens svakheter og den bekymring vi har for rettsstatens utvikling, innledet advokat Frode Sulland, avtroppende leder av arbeidsutvalget i representantskapet.

– Kan vi stå overfor en ny rettsskandale i filleristingssakene, spurte han.

Advokat Henriette Willix, partner i Sulland, har over flere år arbeidet med filleristingssaker. I fjor vant hun og Frode Sulland frem i en sak i Borgarting (LB-2022-50929) der en mann stod tiltalt for å ha påført sin sønn hodeskader og hjerneskade ved filleristing.

Mannen var i Ringerike, Asker og Bærum tingrett dømt til 120 dagers fengsel, men i Borgarting lagmannsrett ble han frifunnet.

- Willix er Norges fremste advokat på dette feltet, og bistår nå en rekke kolleger i tilsvarende saker som vil bli bragt inn for Gjenopptakelseskommisjonen, sa Sulland.

Tre medisinske funn

Også den svenske professoren Anders Eriksson og professor emeritus ved Institutt for rettsmedisin ved UiO, Torleiv Rognum, var invitert til debatten.

Diagnosen filleristing, eller shaken baby syndrom, baserer seg på en kombinasjon av tre medisinske funn: Øyebunnsblødninger, blødninger under den harde hjernehinnen og hjernevevsskade. Disse tre funnene kalles triaden.

I tillegg kommer ofte andre indikatorer som blåmerker og bruddskader, men i enkelte tilfeller er symptombildet bare basert på triaden-funnene.

De siste årene har en rekke fagfolk, både i Norge og internasjonalt, uttalt at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å hevde at triaden-symptomer utelukkende skyldes filleristing.

Enkelte mener at funnene kan skyldes andre forhold, som medfødt vannhode.

- Utilstrekkelig grunnlag

Professor Anders Eriksson ved Institutionen för samhällsmedicin och rehabilitering ved Umeå universitet var en av tretten sakkyndige som bidro i den nevnte saken i Borgarting.

Han mener at triaden alene ikke er et tilstrekkelig bevis for at et barn er blitt filleristet.

Eriksson har skrevet flere vitenskapelige artikler om shaken baby syndrom (SBS), og er blant annet medforfatter i studien «Insufficient evidence for 'shaken baby syndrome' - a systematic review».

Gjennomgangen viste at mye av forskningen har lav eller middels faglig kvalitet, fremholdt han.

- Hovedresultatet er at det vitenskapelige grunnlaget for triaden er utilstrekkelig. Etter publiseringen har man ikke kunnet slå fast at triaden-symptomer skyldes filleristing, sa Eriksson.

Rapporten har møtt faglig motbør, både i Sverige og internasjonalt.

- Vitenskapelig grunnlag under utvikling

- Det kontroversielle spørsmålet er om man kan være sikker på at barn med triaden-symptomer er blitt ristet. En del fagpersoner mener ja, og en del mener nei, sa Eriksson.

I mange filleristingssaker mangler det både vitner og andre bevis enn den medisinske, sakkyndige vurderingen, fremholdt han.

I dommen fra Borgarting lagmannsrett vises det til at «mekanismen mellom triadens enkeltkomponenter og filleristing ikke er kjent» og at «det vitenskapelige grunnlaget er under utvikling».

«Ved videre forskning kan sannsynligheten for at de tre nevnte funnene skyldes filleristing enten styrkes eller svekkes. Noen sikre slutninger kan det derfor ikke trekkes på det nåværende tidspunkt», skriver lagmannsretten (under punkt 2.9 i dommen).

Advokat Nora Hallén, som representerer Oslo krets i representantskapet, spurte Eriksson om hva man har funnet av andre, medisinske årsaker til triaden-symptomene.

- Vi vet i hovedsak ikke hva de skyldes, og jeg mener dette har sammenheng med at man har forsømt å forske på dette området. Man har vært så sikker på at det er filleristing som er forklaringen, svarte Eriksson.

- Uriktige domfellelser

Advokat Henriette Willix har nå levert inn to begjæringer om gjenåpning i filleristingssaker, sier hun i et intervju med Rett24.

På representantskapsmøtet innledet hun med å si at hun i strafferetten generelt er interessert i sakkyndiges bevisbidrag og hvilken makt sakkyndige generelt har i mange straffesaker.

– Det veldig enkle spørsmålet i filleristingssakene, for å sette det på spissen, er: Betyr det å få påvist disse tre funnene i barnets hjerne og øyebunn, at barnet er utsatt for filleristing? Dette er både nasjonalt og internasjonalt en meget betent debatt.

Willix mener at det internasjonalt er hundrevis av uriktige domfellelser.

– Jeg ser ingen grunn til at det ikke er slik i Norge. Foreløpig har vi ingen gjenåpnede saker, men jeg håper og tror at vi vil få det, sa hun.

- Lite fagmiljø

Filleristingsakene er komplekse, og funnene er basert på komplisert medisin, sa hun.

- Vi tar med oss medisinfaget inn i rettssalen. Men hvordan skal politiet og domstolene håndtere den medisinske kontroversen? Retten skal ikke sette en diagnose på barnet, men vurdere vilkårene for straffeansvar.

Noe som kjennetegner området, er at fagmiljøet er lite, fremholdt hun.

- Det er sterke bindinger mellom flere sakkyndige. Det er derfor helt nødvendig i disse sakene å få inn perspektiver fra andre land. Vi må finne folk utenfor våre landegrenser for å få belyst de faglige spørsmålene som disse sakene krever, sa Willix.

- Retningslinjene krever fokus på uenighet

I 2014 utarbeidet Advokatforeningen, Juristforbundet, Riksadvokatembetet og Regjeringsadvokaten felles retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene.

- I punkt 9 i retningslinjene heter det at eventuell faglig uenighet på området, skal fremgå i den sakkyndige erklæringen, sa Willix.

- Riksadvokaten har også sendt ut et eget rundskriv der det påpekes at faglig uenighet skal belyses. Dette høres jo fint og flott ut, men slik er det ikke i praksis. Jeg har lest veldig mange sakkyndigerklæringer, og de presenterer ikke den faglige uenigheten. At kontroversen ikke løftes, er et problem, og det er behov for flere fagstemmer, sa hun.

Den verdensomspennende debatten om filleristing har betydning når man sitter som forsvarer i en sak der en forelder er tiltalt for filleristing, påpekte hun.

- Saken i Borgarting viser hvor viktig det er å få inn sakkyndige som ikke bare synger den samme sangen, både for å unngå bekreftelsesfeller for den sakkyndige selv, og for politiets videre etterforskning. Når man i en årrekke har forfektet et syn om at triaden-symptomer skyldes vold mot barn, er det vanskelig å rokke ved den overbevisningen , sa Willix.

- Vær kritiske til det sakkyndige bevisbidraget

Sakkyndigheten i filleristingssakene er veldig omfattende og kompleks, opplyste Willix.

- Det er mitt syn at den rettsmedisinske kommisjonen har tatt et standpunkt i disse sakene som er grunnleggende i strid med deres oppdrag.

Hun oppfordret advokatene i salen til å være kritiske til det sakkyndige bevisbidraget, til å sette seg inn i faglitteraturen, og hva den sakkyndige hviler sin argumentasjon på.

- Følges ofte av synlige tegn på vold

Torleiv Rognum, barnelege og leder for gruppen for rettspatologi og klinisk rettsmedisin i Den rettsmedisinske kommisjon, sa at triaden-symptomer ofte følges av ribbeinsbrudd, sløvhet og andre tegn på ytre vold.

Han viste til en analyse i Tidsskrift for rettsvitenskap (nr. 4/2020) der Aslak Syse, Ulf Stridbeck og Knut Wester gjennomgikk norske filleristing-saker fra 2004 til 2015, saker som omfattet totalt 17 barn.

«Bare i noen få saker er domfellelsen basert utelukkende på forekomst av triaden. Oftest foreligger det også andre skader: Blåmerker, ribbeinsbrudd eller arm/beinbrudd. I noen saker er det opplysninger om fysisk vold mot det aktuelle barnet. Og i to saker foreligger tilståelse», skrev de tre i et innlegg i Aftenposten.

De konkluderte med at det kan være avsagt uriktige dommer.

Rognum mener fageksperter må stå sammen for å søke sannheten, sa han.

- Det trengs faglig kompetanse, erfaring og ydmykhet og vilje til samarbeid om forskningen. Jeg utfordrer deg og Knut Wester til et samarbeid, sa Rognum til professor Eriksson.

- La oss prøve å finne ut av det, og komme videre, sa Rognum.

Omfanget av saker med triaden-symptomer er kanskje tre tilfeller pr. år og ett dødsfall, men varierer fra år til år, fortalte han.

Les mer fra representantskapsmøtet i Advokatforeningen

– I krigstid har advokater makt til å beskytte de mest sårbare

Advokatfirmaet Arzinger i Kyiv mistet nitti prosent av omsetningen og måtte si opp alle sine advokatfullmektiger da Russland gikk til angrep på Ukraina. 22 av firmaets advokater har reist fra landet.