Finansdepartementet foreslår å oppheve reglene om frivillig retting i skatteforvaltningsloven §
14-4 bokstav d og tollavgiftsloven § 12-4 bokstav b.
Dette er regler som gjør at man slipper tilleggsskatt eller tollavgift, dersom man frivillig retter opplysninger man tidligere har gitt, slik at det kan fastsettes riktig skatt eller avgift.
Advokatforeningen er kritisk til forslaget, kommer det frem i foreningens høringsuttalelse.
«Forslaget vil antakelig påvirke skattetilgangen på en negativ måte, mot en mulig marginal økning i tilleggsskatter», mener Advokatforeningen.
Ordningen med frivillig retting ble innført på 1950-tallet, og nå mener Finansdepartementet at det er gode grunner til å endre ordningen.
«Bakteppet var den gang gjenoppbyggingen av landet og ønsket om at inntekt og formue
som var opptjent under krigen, skulle oppgis til myndighetene», skriver Finansdepartementet i sitt høringsnotat.
- Kan reises spørsmål om frivilligheten
Mens det tidligere ble ilagt en tilleggsskatt på én prosent ved frivillig retting, har man fra 2010 ikke blitt ilagt noen tilleggskatt i det hele tatt dersom vilkårene for frivillig retting er oppfylt.
«Reglene om frivillig retting ble videreført i skatteforvaltningsloven som trådte i kraft
1. januar 2017. Ordningen ble da utvidet til også å gjelde blant annet merverdiavgift og
særavgifter», heter det i høringsnotatet.
Men siden har mye endret seg, påpeker departementet, og viser til at norske skattemyndigheter nå mottar en mengde opplysninger fra andre land om formuer og inntekter som norske skattepliktige har i utlandet.
«Det er derfor økt risiko for å bli oppdaget om
en har skjult formue og inntekt. Med økt sjanse for at skattemyndighetene uansett får
opplysningene, kan det i en del tilfeller reises spørsmål ved hvor frivillig rettingen vil
være.»
Digitaliseringen har også gjort det enklere for skattepliktige å fylle ut korrekte skattemeldinger, mener departementet.
Mener sakene har endret seg
Ifølge høringsnotatet har hvem som får innvilget frivillig retting endret seg: Mens sakene tidligere gjaldt betydelige formuer og inntekter, er det i dag personer uten større formuer som i større grad retter, spesielt skattepliktige som har flyttet til Norge og ikke var klar over globalskatteplikten, eller norske borgere som har fritidseiendom i utlandet, eller flytter til utlandet, ifølge Finansdepartementet.
«Samlet sett gjør denne utviklingen at det etter departementets oppfatning er grunn til å
vurdere endringer i ordningen med frivillig retting, slik at den samsvarer bedre med det
behovet som er i dag.»
Departementet foreslår også at unntaket for skjerpet tilleggsskatt skal følge reglene om egenendring, og være begrenset til en periode på tre år, i motsetning til ti år etter gjeldende rett.
Forslagene kan føre til at færre skattepliktige retter uriktige opplysninger, og kan innebære tapte skatteinntekter, ifølge departementet, som antar «at unntak fra tilleggsskatt ved egenendring i stor grad vil motvirke dette».
Advokatforeningen: Aktuelt for langt flere
To lovutvalg har utarbeidet Advokatforeningens høringsuttalelse: Lovutvalget for skatterett og lovutvalget for avgiftsrett. Advokatforeningen er uenig i flere av departementets premisser for forslaget.
Det er uklart hvorfor reglene om retting bør strammes inn, mener Advokatforeningen.
Den viser til at reglene om frivillig retting er aktuelt for langt flere enn skattepliktige som har flyttet til Norge, eller nordmenn med fritidseiendom i utlandet.
«Frivillig retting er blant annet aktuelt for utenlandske selskaper. Det finnes flere tilfeller av selskaper som har utøvet virksomhet i Norge i flere år uten å ha vært registrert som næringsdrivende og betalt norsk skatt», påpeker Advokatforeningen.
Kunst og krypto
Det er flere former for skatteunndragelser som ikke nevnes i høringsnotatet, ifølge foreningen:
«En form for skatteunndragelse som ikke nevnes i høringsnotatet er investering i kunst, som plasseres på forskjellige [toll-]lager rundt om i verden. DN hadde en artikkelserie om dette. Kryptovaluta og Non-Fungible Tokens (NFT) er andre investeringsobjekter som kan brukes til det samme. Selv om det foreslås regler om tredjeparters opplysningsplikt , vil dette bare i begrenset grad hjelpe. Det er mulig å bruke stråmenn, og utviklingen som er forventet med metaverset og lignende steder, vil øke mulighetene for unndragelser i fremtiden. Myndighetenes forsøk på å kontrollere noe «utenstatlig» virker derfor ikke realistisk. I fremtiden vil det antakelig oppstå flere nye, parallelle virtuelle steder som vil gjøre kontroll vanskelig, om ikke umulig.»
Etter Advokatforeningens vurdering, vil det fremover være et behov for regler som gjør det mulig å gjennomføre frivillig retting uten straff.
«En fordel med dagens regel er at den passer for alle typer unndragelser som er mulig i dag, men også fremtiden. Den legger til rette for at angrende syndere kan gjøre opp skatteforpliktelsene sine, noe som kommer fellesskapet til gode. Det å slippe straff, administrativt og strafferettslig, vil for mange være helt avgjørende for at rettingen skjer», skriver foreningen.
- Bør videreføres for moms, særavgifter og toll
Adgangen til frivillig retting bør også videreføres for merverdiavgift, særavgifter og toll, mener Advokatforeningen.
«Departementet skriver i høringsnotatet at økt informasjonstilgang, som begrunnelse for endringer i reglene for skatt, ikke er et hensyn som begrunner endringer i forhold til merverdiavgift og særavgifter. Til tross for dette foreslår departementet likevel at forslaget også skal gjelde på avgiftsområdet. Den eneste begrunnelsen som gis er at departementet mener at det ikke er grunn til å ha ulike regler for skatter og avgifter etter skatteforvaltningslovens § 9-4. Etter vårt syn er dette en altfor enkel tilnærming og begrunnelse fra departementets side, spesielt når hensynet til økt informasjonstilgang synes å være hovedbegrunnelsen for at det foreslås endringer på skatteområdet.»
- Mangelfullt utredet forslag
Det er spesielle forhold på avgiftsområdet som tilsier at reglene om frivillig retting bør videreføres, mener Advokatforeningen, som også mener at departementets forslag fremstår som mangelfullt utredet.
På merverdiavgiftsområdet er det den avgiftspliktige næringsdrivende mv. selv som oppkrever avgiften på vegne av staten. (...) De avgiftspliktige opptrer i praksis som en form for ulønnede skatteoppkrevere på vegne av staten.
Og videre:
«Avgiftsregelverket er komplisert og feil forståelse av reglene kan få store økonomiske konsekvenser. Avgiftsmyndighetene har ikke den samme informasjonstilgangen som på skatterettens område. (...) Det er også vanlig at systemfeil kan pågå over mange år. Dette kan for eksempel være feilkoding i regnskapet i forbindelse med fradragsføring av inngående avgift og hvor den næringsdrivende har brukt feil fordelingsnøkkel, misforståelse rundt vilkårene for bruk av nullsats og så videre. Hensynet til systemfeil taler for at det ikke er tilstrekkelig at adgangen til frivillig retting begrenses til tre år.»
Å slippe tilleggsskatt vil for mange være helt avgjørende for at retting skjer, og endringer i regelverket kan føre til tap av avgiftsproveny, mener foreningen.
«I likhet med skatt har adgangen til frivillig retting vært en innarbeidet praksis hos avgiftsmyndighetene gjennom en rekke år. (...) Denne praksisen har fungert godt, og vi kan ikke se at det foreligger noen grunner å endre dette.»
Høringsfristen er 9.januar. Alle høringssvarene vil publiseres her.
