Rettshjelpsforsikring: Tre praktiske problemstillinger

Finansklagenemnda Skade har nylig uttalt seg om tre praktiske problemstillinger knyttet til rettshjelpsforsikring.

Nemndpraksis som dette har i seg selv beskjeden rettskildemessig vekt, men nemndlederne er jurister med solid kompetanse på området, og om ikke annet gir praksisen en god indikasjon på hva som vil være en riktig løsning i liknende saker.

Én eller flere tvister?

I FinKN-2024-1143 var spørsmålet om det forelå én eller flere tvister i relasjon til rettshjelpdekningen. Utgangspunktet er forsikringsvilkårene, men på generelt grunnlag uttales:

Gjermund Aasbrenn

Gjermund Aasbrenn er stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet.

Han har vært førstekonsulent i Justisdepartementets lovavdeling, advokatfullmektig i Arntzen de Besche, dommerfullmektig og konstituert tingrettsdommer ved Sør-Trøndelag tingrett, utreder i Høyesterett og konstituert lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett.

Aasbrenn er fagansvarlig for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

«Det alminnelige forsikringsrettslige utgangspunktet for grensen mellom ett og flere forsikringstilfeller er at alle tap som følge av samme forsikringstilfelle, skal henføres til dette forsikringstilfellet. I rettshjelpsforsikring er det tvisten som utgjør forsikringstilfellet, og alle krav som kan tilbakeføres til samme innledende sak må dermed i utgangspunktet regnes som del av samme tvist, jfr. nemndsavgjørelse FinKN-2019-472 og FinKN-2019-816. I nemndspraksis har man lagt til grunn at grensen beror på en helhetsvurdering hvor de relevante momentene blant annet er om kravene har samme eller forskjellig rettslig og faktisk grunnlag, om det er tidsmessig nærhet mellom sakene og om det gjelder samme økonomiske tap, jf. blant annet nemndsavgjørelser FinKN-2024-345, FinKN-2018-747 og FinKN-2017-698.»

Museskader i leid bod

Bakgrunnen for saken var at sikrede hadde krevd rettshjelpsdekning i anledning tvist mot eget foretak etter at hun fikk avslag på krav om erstatning for museskader i en leid bod. Samtidig krevde hun rettshjelpdekning i forbindelse med tvist mot firmaet hun hadde leid boden av. Foretaket bekreftet dekning for tvisten mot foretaket. Dekning for tvisten mot utleiefirmaet ble imidlertid avslått med den begrunnelsen at dette måtte anses som én og samme tvist som tvisten mot foretaket. Nemnda ga foretaket medhold.

Den sikredes interesse i saken

I FinKN-2024-908 hadde rettshjelpsforsikringen følgende vilkår: «Erstatningen er under enhver omstendighet begrenset til den antatte økonomiske verdi av sikredes interesse i saken.»

Under henvisning til FinKN-2024-789 uttalte nemnda:

 «Formuleringen ‘sikredes interesse i saken’ refererer til den underliggende tvisten, som er forsikringstilfellet i rettshjelpsforsikring. Hvis tvisten gjelder forhold uten økonomisk verdi, dreier det seg om forsikring av en interesse som ikke har noen økonomisk verdi. Ut fra dette er begrensningen i samsvar med det generelle forsikringsrettslige prinsippet om at en interesse uten økonomisk verdi, ikke kan forsikres, selv om det tapet som dekkes – pådratte kostnader til rettshjelp – i seg selv er en økonomisk interesse. Formuleringen ‘begrenset til’ betyr at foretaket ikke har noe ansvar hvis tvistegjenstanden ikke har noen økonomisk verdi. Dersom tvisten ikke har noen økonomisk verdi, har sikrede med andre ord heller ikke krav på rettshjelpsdekning, jf. FinKN-2022-714. Verdien av tvisten vurderes i utgangspunktet på det tidspunkt tvisten starter, jf. FinKN-2021-771, FinKN-2019-744 og FinKN-2018-346. En hypotetisk økonomisk verdi er ikke relevant. Dette kan begrunnes med at en hypotetisk verdi ikke gir noe grunnlag for å fastsette foretakets ansvar. Men om en hypotetisk økonomisk verdi dokumenteres underveis i tvisten vil dette utløse foretakets ansvar.»

I den aktuelle saken var sikrede i en tvist med styret i borettslaget der han bodde om retten til å slippe katt uten bånd ut i fellesarealet. Nemnda kunne ikke se at en rett til å slippe katt ut uten bånd kunne verdsettes i penger.

Hvilket tidspunkt skal legges til grunn for beregning av G?

I FinKN-2024-980 var forsikringssummen ifølge vilkårene «for hver tvist begrenset til 5 G». Spørsmålet var hvilket tidspunkt som skulle legges til grunn for beregning av G: Tvistetidspunktet eller oppgjørstidspunktet?

Nemnda delte seg i et flertall på to medlemmer (lederen og bransjerepresentanten) og et mindretall på ett medlem (forbrukerrepresentanten). Flertallet la til grunn at vurderingen skulle knyttes til tvistetidspunktet.