Flere skal få voldsskadeerstatning

• Barn i utlandet som utsettes for alvorlige, straffbare handlinger begått av nordmenn, skal kunne få voldsoffererstatning fra Norge.

• Alle personer med bosted i Norge som utsettes for vold utenlands, skal ha rett til erstatning i Norge for skade og tap som alminnelige reiseforsikringer ikke dekker.

• Alle som søker voldsoffererstatning skal ha krav på inntil tre timer advokathjelp etter offentlig salærsats.

Dette er noen av forslagene til en ny voldsskadelov som før sommerferien ble overrukket Justis- og beredskapsdepartementet fra det regjeringsoppnevnte Voldsskadeutvalget.

Vil koste mer

Den nærmere to hundre sider lange NOU-en «Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning» (2016:9) innebærer «forholdsvis omfattende endringsforslag som helt åpenbart kommer til å bli dyrere», sa utvalgets leder, professor Ragnhild Helene Hennum, da lovforslaget ble lagt frem.

– Vi har søkt å oppnå en ordning som er lettere tilgjengelig, mer forutsigbar, og som vil oppleves rettferdig, særlig av dem som blir utsatt for personskade i forbindelse med voldshendelser, sa Hennum.

Krever reiseforsikring

Under fremleggelsen trakk hun frem noen hovedområder i lovforslaget:

– Vi ønsker at ordningen utvides slik at alle personer med bosted i Norge, som utsettes for vold i utlandet, får rett til erstatning. Slik har det ikke vært tidligere, og på dette området har det vært en god del konflikter og diskusjoner. En del ofre eller fornærmede har opplevd de nåværende reglene som sterkt urimelige. Derfor foreslår vi at alle, uavhengig av land, og av hvilken ordning de har i det landet, skal ha rett til erstatning dersom de er utsatt for noe i utlandet, med forbehold om at forholdet ikke dekkes av en alminnelig reiseforsikring.

På skader og tap oppstått i utlandet, ønsker utvalget å innføre forsikringsplikt.

– Dette er på sett og vis kontroversielt, men man krever det samme når det gjelder helsehjelp i utlandet. Vi ønsker å gjøre et unntak for personer som er under 18 år, da disse ikke nødvendigvis vil ha økonomi til å dekke reiseforsikring, sa Hennum.

Nye foreldelses-regler

Utvalget foreslår også at barn i utlandet som har vært utsatt for alvorlig straffbare handlinger begått av nordmenn, skal kunne få erstatning, på lik linje med barn i Norge. En forutsetning er at saken mot gjerningspersonen er ført til doms i Norge. Kjønnslemlestelse inkluderes som en handling som kan gi erstatning.

– I den nye loven skal lovens virkeområde listes opp innledningsvis, slik at folk lettere kan forstå hvilke handlinger som er omfattet av loven, forklarte Hennum.

Også foreldelsesfristene foreslås endret: Saker skal ikke knyttes til sivilrettslig foreldelse, men til foreldelse av det straffbare forholdet.

– Dette er en enkel, håndterlig regel. For noen forhold vil foreldelsesfristen bli kortere, men for de aller fleste forhold, vil den bli lengre. Vi foreslår at seksuelle overgrep mot barn ikke skal foreldes, understreket Hennum.

2,5 prosent egenandel

Kravet om at forholdet det søkes erstatning for, er politianmeldt, videreføres.

Utvalget mener at beløpsgrensen for erstatning skal ha en øvre grense på 60 G, og at beløpsgrensen bør være lik for alle nye søknader som kommer etter at loven har trådt i kraft.

– Som dere skjønner, er noe av det vi foreslår ikke gratis. Vi snakker om det offentliges penger, og foreslår derfor en viss inntjening i ordningen ved at det legges et grunnfradrag på to og en halv prosent av G på alle erstatningsutbetalinger. Vi i utvalget synes ikke at dette er et urimelig inngrep, men en ordning folk er kjent med fra forsikringsordninger og helsehjelpsordninger, at man har en viss egenbetaling, sa Hennum.

Tre timer med advokat

Spørsmålet om rettshjelp har vært omfattende diskutert i utvalget, fortalte hun.

– Omtrent halvparten av dem som søker voldsoffererstatning etter dagens ordning, har bistandsadvokat, og disse har søknad om voldsoffererstatning som del av sin oppgave. Noen får dekket rettshjelp etter rettshjelploven, noen etter voldsoffererstatningsloven, noen etter forvaltningsloven. Men på tross av disse for så vidt gode ordningene, ser utvalget at det er et område som er udekket, det er noen som er utsatt for voldslovbrudd som ikke får hjelp med dagens ordninger.

– I forbindelse med søknad om voldsskadeerstatning, foreslås det at alle skal få krav på inntil tre timer advokathjelp etter offentlig sats, i tillegg til å opprettholde de eksisterende dekningsmulighetene, sa Hennum.

At utvidelsene vil bli dyrere, er «helt åpenbart», fremholdt Hellum.

– Men vi er optimistiske, og tror at forslagene vil redusere behovet for saksbehandling. I dag har vi skjønnsmessige bestemmelser som gir betydelig behov for saksbehandling. Det vil være mer fornuftig å dele ut de pengene i erstatning, fremfor å bruke dem på saksbehandling. Dette ligger bak utvalgets anbefalinger, sa Hennum.

Utvalget foreslår også at ordningen endrer navn fra voldsoffererstatning til voldsskadeerstatning.

382 millioner i fjor

Drøye fire tusen søknader om voldsoffererstatning kom inn til Kontoret for Voldsoffererstatning i 2015. 65 prosent av søknadene ble innvilget.

Fra 2004 til 2015 har utbetalingene økt dramatisk: Mens det i 2004 ble utbetalt 74,9 millioner kroner, økte beløpet til 382 millioner kroner i 2015. Toppåret hittil var i 2013, og var på nærmere 531 millioner kroner. Økningen skyldtes 22.juli-terroren i 2011.

Både antall søknader, innvilgede søknader og utbetalinger har økt kraftig i perioden.

«Utviklingen er helt i tråd med det som har vært de politiske føringene på området. Det har vært en ønsket utvikling at ordningen skal bli kjent blant voldsofre, og at flere skal søke, samt at kravene skal dokumenteres så godt at de gir grunnlag for utbetaling til de voldsofrene som har krav på erstatning», heter det i NOU-en.

– I regjeringsplattformen slår vi fast at vi ville utrede nye erstatningsordninger til voldsofre. Det er hensynet til den voldsutsatte som har vært sentralt for oss; at vi skal få ned saksbehandlingstiden og gjøre ordningen enklere, sa statssekretær Gjermund Hagesæter (FrP) i Justis- og beredskapsdepartementet, som mottok NOU-en på vegne av departementet.

– At ordningen vil koste mye penger, er vi nødt til å ta hensyn til i den videre prosessen. Men dette har vi ventet på, jeg skal lese forslaget fra perm til perm, sa han.

Lovforslaget skal i høst sendes ut på høring.

NOU-en kan lastes ned her.

[caption id="attachment_8140" align="alignleft" width="777"] SAMLET UTVALG: Fra venstre Stine Gahre og Joakim Mejdell-Edvardsen (sekretærer), utvalgsmedlemmene Ada Sofie Austegard (leder i Stine Sofie-stiftelsen), advokat Annichen Rye-Holmboe, professor Ragnhild Hennum, statssekretær Gjermund Hagesæter (FrP), tingrettsdommer Torkjel Nesheim og tingrettsdommer Eirik Lereim.[/caption]