Snakk om spennende gjeng!

– Der det norske språket er uforståelig, vil morsmålet kunne kompensere. På den måten forhindrer vi kommunikasjonssvikt, og sørger for at klienten føler seg ivaretatt, sier advokat Blerande Thaqi.

Med språkforståelse følger også kulturell kompetanse, sier Sargi Singh.

– Å ha flerkulturell forståelse handler blant annet om evnen til å kommunisere korrekt gjennom kjennskap til sosiale normer, for eksempel om noe så enkelt som hvordan man hilser på hverandre i andre kulturer. Norske jurister med minoritetsbakgrunn har ikke bare juridisk kompetanse, men har med seg det beste fra to verdener. Hvem vil ikke anse det som en fordel, spør Singh.

Help-sjef Johan Dolven har helt bevisst lett etter ansatte med ulik bakgrunn, forteller han.

– Jeg lærte for noen år siden at kunder fra Kristiansand synes det er hyggelig å snakke med advokater med sørlandsdialekt. Våre advokater bør speile kundene, og vi har derfor ansatt folk med variert bakgrunn, både språklig og kulturelt. Dette gir et bedre arbeidsmiljø, og gjør det morsommere å jobbe her, sier Dolven.

Få forstår «juridisk»

Å orientere seg i det norske rettssamfunnet som snakker «juridisk», er krevende for de fleste, mener Help-advokatene.

– Dersom man ikke behersker det norske språket, er sjansene for å forstå det juridiske språket minimale. Vi ser at det kan føre til frustrasjon, og til en følelse av ikke å bli hørt. Den gjengse person oppsøker normalt en advokat med saker som for dem er særlig viktige. For mange er det derfor avgjørende at advokaten kan snakke språket, sier Blerande Thaqi.

Mer enn hvite menn

Dersom arbeidsmiljøet bare består av «gamle, hvite menn», blir det lite attraktivt, mener Jevgenija Charipoca.

– Mangfold er bra for miljøet. Grunnen til at dette er viktig i advokatbransjen helt konkret er at vi tross alt er en viktig del av rettssystemet. Det er viktig at vi da gjenspeiler sammensetningen av folk i storsamfunnet, sier hun.

Møt advokatene

Blerande Thaqi (28) er senioradvokat, utdannet ved UiT og skrev master om arbeidsgivers plikt til å sørge for klarhet i ansettelsesforhold.

– Da jeg var ni måneder gammel, flyttet mine foreldre fra Kosovo i håp om at barna deres skulle få en mer stabil og trygg fremtid. Det er, etter vår mening, det beste valget mine foreldre noen gang har tatt. Jeg er oppvokst i Drammen, og jeg har jobbet i Help i snart fem år. Jeg bruker ikke morsmålet så mye på jobb, fordi de albanske familiene som bor i Norge, gjerne behersker språket godt. Det er likevel flere i den eldre generasjonen som ikke forstår det juridiske språket. Av og til oversetter jeg derfor juridiske vurderinger til albansk. I noen tilfeller har jeg brukt morsmålet for å skape et ekstra godt klientforhold.

Javad Jaghori (33) er advokat, utdannet i Bergen og skrev master om straffeprosessloven § 170 a og bruk av tvangsmidler.

– Jeg er opprinnelig fra Afghanistan og kom til Norge som flyktning i 2002. Etter endt studie, har jeg jobbet i barneverntjenesten i Bergen kommune, deretter i påtalemyndigheten i politiet før jeg startet i Help i 2019.

Marta Frydrych Torkildsen (36) er senioradvokat, utdannet ved UiB og skrev masteroppgave om factoringutlegg.

– Mine foreldre flyktet fra Polen og kom til Norge i 1983, og jeg ble født en måned senere. Jeg bruker språket på jobb ved å bistå kolleger med å forklare deres klienter om faktisk og rettslig bakgrunn for status i saken. Har også bistått med å tolke eller forklare innhold i dommer.

Erlend Stuart Serendahl (27) er advokatfullmektig og tok master i rettsvitenskap i Oslo. Han skrev master om unilateral acts anno 2017 - om unilaterale rettsakter i folkeretten, med et særlig blikk på sosiale medier.

– Min mor er norsk, og far er fra USA. Jeg har selv bodd i Norge hele livet, men vokste opp med engelsk som en naturlig del av barndommen, og har tilbrakt mye tid i USA. Det er når klienten selv har engelsk som morsmål at min amerikanske familiebakgrunn særlig viser seg nyttig. Å kunne møte klienten med deres eget morsmål og opprettholde naturlig, god flyt i samtalen, hjelper mye i forholdet mellom advokatfullmektig og klient.

Jevgenija Charipova (29) er advokat, tok master i rettsvitenskap ved UiB og avsluttet studiene med en masteroppgave om lenkesoning.

– Jeg omtaler meg gjerne som et Sovjet-produkt. Min mor er russisk, min far halvt usbekisk og halvt ukrainsk, de flyttet til Polen, hvor jeg ble født. Jeg bodde i Russland før jeg kom til Stavanger som niåring. Om jeg ser innkomne saker fra russisktalende klienter, tilbyr jeg ofte å ta den inneledende samtalen på russisk, dersom klienten ønsker det. Det kan har også skjedd at russisktalende klienter har sett mitt navn på våre nettsider og tatt direkte kontakt med meg. Om en er mer komfortabel med å kommunisere på et annet språk enn norsk, har jo det en kjempestor verdi å kunne forklare sin sak på sitt morsmål.

Arne Johan Almeland (54) er advokat og utdannet ved UiB. Han har spesialfag i politirett, fremmed- og flyktningrett og internasjonale menneskerettigheter.

– Mangfold speiler samfunnet. Det gjør oss – ofte oppfattet som verdikonservative advokater - rikere. Jeg tror våre klienter oppfatter mangfold som utelukkende positivt. Det er dessuten veldig kjekt, i stedet for å stotre på ujevn engelsk, å si til klienten at jeg skal sette deg over til en kollega som er snakker språket ditt flytende.

Bernhard Keysan Dornhofer (37) er advokat og utdannet ved Universität Wien, og har LL.M. fra UiO. Han skrev masteroppgave om liability of the subscriber for contracts of third parties with Premium Rate Service Providers.

– Jeg er født og oppvokst i Østerrike, og flyttet til Norge i 2008. Jobbet som dommerfullmektig og advokatfullmektig i Østerrike før jeg flyttet. Jeg jobbet også fire år i Wikborg Rein før jeg begynte i Help. Help har mange tyskspråklige kunder og i noen tilfeller kan det oppstå misforståelser på grunn av språket. I disse tilfeller har jeg ofte overtatt saker for å kommunisere med kundene på tysk.

Sumiyyah M. Kapur (28) er advokat og tok jussutdannelsen i Oslo med en masteroppgave om hensynet til barnets beste i saker om utvisning.

– Jeg er født i Norge, og oppvokst på Lørenskog i Akershus og i London. Foreldrene mine kom fra Pakistan på 80-tallet. Mange med minoritetsspråklig bakgrunn synes ikke alltid det er like lett å forstå seg på det norske rettssystemet. Nettopp i slike tilfeller har det være en ekstra fordel å kunne koble over til urdu der det har vært hensiktsmessig. Andre ganger har det vært viktig for sakens utfall at jeg med mitt morsmål og kulturelle perspektiv som verktøy, har greid å forventningsstyre og realitetsorientere kunder som ellers ikke hadde forstått de mange vurderingene som blir gjort i løpet av en rettslig prosess.

Sargi Singh (26) er advokatfullmektig og tok master i rettsvitenskap ved UiO. Hun skrev masteroppgave om straffeprosess, og politiets bruk av provokasjon som etterforskningsmetode.

– Jeg er født og oppvokst i Oslo. Mine foreldre er fra delstaten Punjabi i India, og kom til Norge på 80-tallet. Jeg har nettopp begynt i Help, og har foreløpig ikke hatt noen erfaring med bruk av morsmålet mitt her, men i min tid som saksbehandler i JURK fikk jeg brukt det overraskende mye. Klientene var i mange tilfeller vanskeligstilte kvinner som ikke behersket norsk godt nok til å kunne forklare vanskelige juridiske problemstillinger. Dermed fikk jeg stor fordel av å kunne et språk som en stor andel av verdens befolkning kan.

Mona Ahwazi (25) er advokatfullmektig og utdannet ved Universitetet i Oslo. Masteroppgaven hennes handlet om medvirkningsansvaret ved oppbevaring av narkotika.

– Jeg har en mor fra Marokko og en far fra i Iran. Både jeg og mine søsken er født og oppvokst i Skien. Jeg har hatt mye bruk for arabisk i tidligere jobber, blant annet i JURK, men ettersom jeg er såpass fersk i Help, har jeg ikke kunnet nyttiggjøre morsmålet mitt her ennå.