- Femårig botidskrav for flyktninger kan stride med flyktningkonvensjonen

Utlendinger har etter søknad rett på permanent oppholdstillatelse i Norge, dersom gitte krav er oppfylt. Kravet om botid er et av dem.

Grunnlaget for permanent oppholdstillatelse er at utlendingen har bodd de tre siste årene i Norge med en midlertidig oppholdstillatelse.

Men botidskravet er strengere for én gruppe. For flyktninger og deres familiemedlemmer kreves fem års botid i Norge; nesten dobbelt av kravet for alle andre utlendinger.

Det kan stilles spørsmål ved om denne forskjellsbehandlingen er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser.

Ville reversere botidskravet

I november 2022 fremmet Rødt et representantforslag om å reversere botidskravet for flyktninger fra fem til tre år. Rødt begrunnet forslaget i at mange kvinner blir tvunget til å forbli i voldelige forhold, i frykt for å miste oppholdstillatelsen sin.

Forslaget ble stemt ned av Stortinget i mars i år. Det ble argumentert for at forslaget kan føre til utilsiktede virkninger, uten å spesifisere hvilke, samt at det er uheldige med hyppige regelendringer.

I 2015 fremmet Justis- og beredskapsdepartementet et forslag om å heve botidskravet fra tre til fem år for alle utlendinger. Departementet trakk frem at et økt botidskrav kunne bidra til å sikre at utlendingen får tilstrekkelig tilknytning til Norge før permanent opphold inngis, samt bidra til utlendingsmyndighetenes kontroll av innvandringen.

Lovendring vedtatt uten høring

Det er ingenting som tilsier at flyktninger trenger lengre tid til å etablere en tilknytning til Norge. Det er heller ikke noe som tilsier at hensynet til kontroll gjør seg mer gjeldende i søknader om asyl.

Argumentasjonen til departementet er knapp, og det blir ikke trukket frem noen tungtveiende hensyn som kan tale for slik forskjellsbehandling.

Departementet vurderte aldri særskilt om det bør oppstilles et krav om femårig botid for flyktninger. Det ble dermed ikke drøftet hvorvidt et femårig botidskrav for flyktninger er i tråd med FNs flyktningkonvensjonen.

Lovendringen som kom i 2020 og medførte et strengere botidskrav kun for flyktninger, var aldri på høring, men var et resultat av budsjettforhandlinger mellom Høyre, Frp, Venstre og Krf.

Av denne grunn er det hverken i høringen, høringsnotatet eller forarbeidene drøftet om kravet er i strid med konvensjonen. Dette er betenkelig, ettersom konvensjonen er avgjørende for tolkningen og utformingen av lover som omhandler flyktninger.

LES OGSÅ:

- Manglende midler gjør både betjenter og innsatte sykere

Krever utredning

Det er i konvensjonens artikkel 7 inntatt en bestemmelse om at de kontraherende statene skal «innrømme flyktninger samme behandling som den innrømmer utlendinger i sin alminnelighet».

Konvensjonen oppstiller tilsynelatende et krav om at flyktninger ikke skal behandles noe dårligere enn andre utlendinger i landet. Det er dermed betenkelig at det ble innført et femårig botidskrav for flyktninger, som stiller dem rettslig svakere enn andre utlendinger.

Det er en viktig rettsikkerhetsgaranti at det foretas grundige vurderinger, også med henblikk på våre folkerettslige forpliktelser, før det foretas en lovendring.

Det er uholdbart at lovendringer foretas uten slike grundige vurderinger, og kun over forhandlingsbordet.

En slik forskjellsbehandling kan ikke begrunnes i noen tungtveiende hensyn, og det er trolig i strid med våre folkerettslige forpliktelser.

Jussbuss mener at det må foretas en utredning av hvorvidt flyktningkonvensjonen oppstiller en slik regel.