Strides om lovligheten av sjødeponi i Førdefjorden 

Mandag denne uken gikk startsskuddet for det som omtales som et historisk klimasøksmål mot staten. 

Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom har gått rettens vei for å få kjent tillatelsene til dumping av inntil 250 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden ugyldige. 

I Oslo tingrett er det satt av ti rettsdager for å avgjøre lovligheten av de totalt fire statlige tillatelsene som er nødvendige for gruvedrift i Engebøfjellet på nordsiden av fjorden. 

Det var gruveselskapet Nordic Mining som mottok tillatelsene for første gang i 2015, og som flere ganger har fått dem fornyet.

Ifølge saksøkerne bryter disse tillatelsene med EUs vanndirektiv og mineralavfallsdirektiv. 

-  Saken er viktig fordi den dreier seg om Førdefjordens overlevelse. Samtidig er den prinsipiell, fordi vi mener at staten har ignorert sentrale EØS-regler som stiller strengere krav til miljøhensyn enn det som fremgår av det tradisjonelle norske lovverket. 

- Disse prinsippspørsmålene om lovanvendelsen i miljøsaker vil få stor betydning for fremtiden, sier Truls Gulowsen, leder i Norges Naturvernforbund.

Påstår EØS-strid og undervurderte miljøkonsekvenser

Det er CMS Kluge-advokatene Asle Bjelland og Amund Noss som er prosessfullmektiger for henholdsvis Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

De holdt sine innledningsforedrag på mandag og tirsdag, og har blant annet gjort rede for det de mener er feil forståelse av de to EU-direktivene.

De påstår i tillegg at miljøkonsekvensene av sjødeponi i Førdefjorden er undervurderte og utilstrekkelig utredet.

På vegne av miljøvernorganisasjonene har prosessfullmektigene til sammen anført seks alternative grunnlag for ugyldighet, der disse ugyldighetsgrunnene gjelder alle de fire vedtakene fra staten. 

Disse oppsummeres punktvis i sluttinnlegget som kan leses her.

Bestrider feiltolkning

Henrik Vaaler fra Regjeringsadvokaten, som torsdag morgen startet sitt innledningsforedrag på vegne av staten, bestrider at tillatelsene bygger på feil tolkning eller anvendelse av direktivene.

Det samme gjelder påstanden om mangelfulle utredninger av miljøkonsekvensene.

«Staten oppfatter at det overordnede siktemålet med søksmålet fra NU og NVF er å hindre all etablering av nye sjødeponi for gruveavfall i Norge. Dette er det ikke rettslig grunnlag for. Sjødeponi er lovlig, og Stortinget har flere ganger besluttet å ikke anmode regjeringen om å trekke tillatelser til sjødeponi tilbake», heter det i sluttinnlegget fra Regjeringsadvokaten.

Ifølge staten er effektene sjødeponiet vil ha på livet i sjøen vært et sentralt utredningstema i forkant av at tillatelsen ble gitt.  Modelleringer av forventet partikkelspredning utover og over deponiet er ikke av en mengde som vil medføre risiko for skade på det marine livet, hevder staten.

Sluttinnlegget kan leses i sin helhet her. 

- Stor økonomisk risiko

Ifølge leder i Natur og Ungdom, Gina Gylver, har miljøvernorganisasjonene jobbet lenge for å få stanset gruvedriften ved Førdefjorden. Flere ganger har de klaget på vedtakene, og flere ganger har aksjonister lenket seg fast til anleggsmaskiner for å hindre avfallsumpingen. 

- Det føles bra at vi endelig er her, men vi har også tatt en stor risiko ved å gå til søksmål. Det er et stort økonomisk hinder for å ta miljøsaker til retten, og det er få som både har midler og rettslig adgang til å gjøre det, forteller Gylver.

- Vi er ennå ikke i mål med å dekke kostnadene for første runde, sier hun.

- Vi vet at det foregår mye miljøkriminalitet, men at naturen som regel taper fordi den ikke kan ta disse sakene på egen hånd, legger hun til.

- Har dere tro på en seier i Førdefjord-saken?

- Ja, vi hadde ikke reist den hvis vi ikke trodde at vi kom til å vinne, skyter Gulowsen inn. 

- Bygdesamfunn og næringer er avhengige av fjorden

Til stede i rettssal 127 er også Anne-Line Thingnes Førsund. Hun sitter i Naturvernforbundets landsstyre, og er selv oppvokst ved Førdefjorden.

Hun forteller at det lenge har eksistert fortvilelse over de miljømessige konsekvensene for Førdefjorden og menneskene som bor der.

- Både bygdesamfunn og store næringer er avhengige av denne fjorden og det rike livet den inneholder. For mange er fjorden altså både bosettings- og næringsgrunnlaget, og derfor er det gledelig at saken endelig reises for domstolene.

Internasjonalt kan omdømmet til viktige norske næringer stå i fare dersom avfallsdumpingen ikke stoppes, mener hun.

- Det er jo underlig at Norge kan dumpe avfall i én fjord mens vi freder og fisker i en annen. Norge og Papua Ny-Guinea gjenstår faktisk som de to siste landene i verden som tillater nye prosjekter med dumping av gruveavfall i sjøen – en praksis som innebærer grov forurensning. Vi underminerer virkelig den internasjonale miljøstandarden, og det skaper dårlig troverdighet, sier hun.