Gatekjøkken lot to ungdommer jobbe natt - fikk redusert boten i tingretten 

Tilbake i november 2022 kom Arbeidstilsynet på besøk hos Topp kebab på Notodden. I denne forbindelse ble det avdekket at to av de yngste medarbeiderne, henholdsvis 16 år og 7 måneder samt 17 år og 2 måneder gamle, hadde jobbet omtrent 140 timer hver etter klokken 21. De to var sysselsatt med tilberedning av mat og renhold.

– Det var helt frivillig. Ellers hadde jeg vel ikke jobbet her fortsatt? Jeg synes det er en drøy bot, sa Mohamed Haji til NRK før dommen kom. Han var en av to 17-åringer som hadde jobbet natt.

Boten var på 75 000 kr. Denne nektet også eieren av gatekjøkkenet å vedta. Saken ble derfor fremmet til tilståelsespådømmelse med forelegget som grunnlag.  

Arbeidet til 06.00

Foretaksstraff er regulert i straffeloven § 27. Hvilke momenter det skal legges vekt på ved avgjørelsen av om et foretak skal ilegges bot, framgår av lovens § 28. 

Ved sin vurdering bygget Telemark tingrett på saksforholdet slik det ble avdekket ved Arbeidstilsynets inspeksjon. Her fremgikk det blant annet at de aktuelle arbeidstakere til tider har arbeidet både til klokken 04.00, 05.00 og 06.00, noe som heller ikke ble bestridt. 

For retten veide det tungt at virksomheten ble drevet uten at noen i styret hadde skaffet seg kunnskap om forbudet mot at mindreårige utfører nattarbeid. Dette var, etter rettens syn, «klart klanderverdig». 

For retten fremsto det videre «nærliggende for enhver at det ikke gjelder samme regler for mindreårige som for voksne på dette området.».

Manglende språkkunnskaper hos et styre kunne heller ikke unnskylde brudd på sentrale bestemmelser til vern av mindreårige arbeidstakere. Ved at ingen i styret hadde sørget for å skaffe seg slik kunnskap var det heller «ingen sperrer i virksomhetens systemer» mot at mindreårige ble brukt til nattarbeid, jf. straffeloven § 28 bokstav c. 

Ingen målrettet rekruttering

Selv om foretaket ikke målrettet rekrutterte mindreårige til nattarbeid, hadde foretaket spart lønnskostnader til slikt arbeid. Retten bemerket også at det er «meget viktig at forbudet mot å beskjeftige mindreårige til nattarbeid respekteres og håndheves.». Straffens preventive funksjon og graden av skyld i saken talte derfor for foretaksstraff.

Men en bot på 75.000 kroner fremsto likevel «høy». Denne ble derfor satt ned til 20.000 kroner. Når boten i utgangspunktet var satt for høyt i forelegget, kunne det heller ikke komme selskapet til skade at boten ikke ble vedtatt, ifølge retten.

Politiadvokat Hans Egil Seljordslia representerte påtalemyndigheten i retten. Overfor NRK understreker han viktigheten av å følge opp denne typen saker for å øke bevisstheten om regelverket i bransjen.

Her kan du lese dommen.