Høyesterett mener regelen om objektiv foretaksstraff strider mot EMK

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Høyesteretts enstemmige dom 15. april 2021 - HR-2021- 797-A - gjaldt spørsmålet om et aksjeselskap kan ilegges foretaksstraff for å ha gjort bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke hadde oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, jf. straffeloven § 28 jf. § 27 jf. utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a.

Høyesterett kom til at et selskap skulle ilegges foretaksstraff med en bot på 30.000 kroner for å ha overtrådt utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a ved å ha hatt en daglig leder som ikke hadde oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.

I saken hadde styrelederen handlet uaktsomt, men ikke grovt uaktsomt.

Strider mot EMK

Det er viktig med dommen det Høyesterett sier om forståelsen av straffeloven § 27 om foretaksstraff. Etter ordlyden i § 27 og forarbeidene til bestemmelsen gjelder det et objektivt straffansvar for foretak, men det skal gjøres unntak for hendelige uhell og force majeure.

Det sentrale spørsmålet for Høyesterett var om dette objektive ansvaret er forenlig med straffebegrepet i EMK artikkel 6 nr. 2 og artikkel 7, slik det nå er fastlagt i EMDs storkammerdom (EMDN-2006-1828) 28. juni 2018 G.I.E.M. S.r.l. med flere mot Italia.

Høyesterett kom til at konsekvensen av EMDs avgjørelse er at § 27 ikke kan praktiseres i samsvar med ordlyden og forutsetningen i forarbeidene om objektivt ansvar.

Etter dommen kreves det en «mental link» mellom handlingen og de faktiske omstendighetene som statuerer straffansvaret. Dette vilkåret vil være oppfylt om foretaksstraff ilegges ved ordinær uaktsomhet.

Forskjellige skyldkrav ikke avgjørende

Etter menneskerettsloven § 3 skal bestemmelsene i EMK «ved motstrid» gå foran bestemmelser i norsk lovgivning. For å eliminere motstriden med EMK må følgelig foretaksstraff kunne ilegges ved ordinær uaktsomhet. Det er ikke nødvendig å kreve grov uaktsomhet.

Det at skyldkravet blir forskjellig ved ileggelse av foretaksstraff og ileggelse av personlig ansvar kan ikke være avgjørende, jf. at forarbeidene klart viser at lovgiver tok sikte på et objektivt straffeansvar.

Skyldkravet etter utlendingsloven § 108 tredje ledd bokstav a er for øvrig grovt uaktsomt.