Høyesterett skal behandle tap av retten til å bruke TikTok og Facebook

Torsdag behandler Høyesterett anke over Eidsivating lagmannsretts dom (LE-2024-33997) om netthets av aktører i rettsvesenet.

Tiltalte er en mann på 43 år som i tingretten og lagmannsretten ble dømt til fengsel i ett år, betale oppreising, og fradømt retten til å bruke TikTok og Facebook, som følge av at han hadde publisert videoer på sosiale medier. 

I forbindelse med blant annet en foreldretvist mellom tiltalte og hans ekskone om deres felles barn, publiserte mannen over hundre videoer på TikTok og Facebook hvor han blant annet omtalte aktører i rettsvesenet og sin ekskone.

Den tiltalte ga blant annet uttrykk for at tingrettsdommeren i saken ikke måtte «stole blindt på de sakkyndige – for konsekvensen er «da ender du på min slagmark, og der vil du ikke være, tro meg»». Videre omtalte han tre lagdommere som muligens tilbakestående, åndsfraværende, klovner og suppehuer.

Som følge av publiseringene ble mannen tiltalt for å motarbeide rettsvesenet, trusler og hensynsløs atferd.

Høyesterett skal både behandle straffeutmålingen, og tapet av bruk av Facebook og TikTok.

Tre år uten TikTok og Facebook

Mens den tiltalte i tingretten ble dømt til tap av retten til TikTok og Facebook i ett år og seks måneder, dømte lagmannsretten mannen til tap av retten i tre år.

Lagmannsretten mente at hverken retten til ytringsfrihet eller privatliv etter EMK artikkel 10 og 8 kunne innskrenke adgangen til å idømme rettighetstapet, i lys av at det forelå et legitimt formål, og var nødvendig og forholdsmessig.

«Fradømmelse av retten til å inneha og benytte brukerkontoer på TikTok og Facebook, vil hindre fortsatt sjikanering av aktører i rettsvesenet og hensynsløs atferd gjennom disse mediekanalene. Dette har vært tiltaltes foretrukne kommunikasjonskanaler. Tiltaltes fortsatte aktivitet og hans egen forklaring underbygger at rettighetstap er nødvendig. Det ses ingen holdepunkter for at rettighetstapet vil ramme tiltalte uforholdsmessig hardt. Han har fortsatt andre kommunikasjonskanaler han kan benytte for kommunikasjon med familie og venner »

Behov for rettslig avklaring

Fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Vidar Strømme, mener saken reiser et særlig interessant spørsmål opp mot Grunnloven § 100 fjerde ledd, som det er behov for å avklare.

- Grunnloven § 100 fjerde ledd inneholder et strengt forbud mot forhåndssensur som også gjelder «andre forebyggende forholdsregler. En fradømmelse av retten til TikTok og Snapchat vil i realiteten være det. Etter ordlyden er det derfor i utgangspunktet ikke lovlig.

Samtidig er forarbeidene noe uklare på hva som ligger i bestemmelsen. Dette gjør det særlig viktig at Høyesterett behandler spørsmålet, forklarer Strømme.

Han forteller at spørsmålet om fradømmelse av retten til sosiale medier har vært oppe til behandling for Høyesterett før. I HR-2024-986-A hadde lagmannsretten dømt den tiltalte til tap av retten til å ha Snapchat i to år som følge av at han hadde delt krenkende bilder på mediet.

- I saken ble ikke forbudet mot forhåndssensur drøftet. Nå kommer spørsmålet opp på nytt i en litt annen sak. I motsetning til den forrige saken har tiltalte her motarbeidet rettsvesenet. Jeg håper derfor at Høyesterett benytter anledningen til å komme med noen avklaringer av regelen om ytringsfrihet og forhåndssensur, sier han.

Hvordan Høyesterett velger å behandle spørsmålet vil også være av betydning for lignende saker fremover. 

- Bestemmelsen i grunnloven om forhåndssensur er hittil viet lite oppmerksomhet. Hva Høyesterett konkluderer med i saken vil få følger for den videre håndteringen av tilsvarende saker.

Det er Schjødt-advokat Thomas Horn som representerer den tiltalte i Høyesterett.