Like straffbart å avgi uriktig forklaring for forliksrådet som for domstolene

Dette fremkom i en høyesterettsavgjørelse avsagt fredag formiddag.

Saken dreide seg om en manager som hadde sendt kopi av en manipulert e-post til advokaten sin. Dette hadde blitt gjort i forbindelse med en konflikt med en annen person etter et Instagram-innlegg, og e-posten hadde fremstått som dokumentasjon på et økonomisk tap. Advokaten hadde videresendt denne til forliksrådet som et vedlegg til en forliksklage.

Manageren ble deretter dømt etter straffeloven § 221 første ledd både i tingretten og lagmannsretten, for å ha avgitt uriktig forklaring til forliksrådet.

Etter denne bestemmelsen kan det ilegges straff på bot eller fengsel inntil to år dersom man «skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning» til «retten».

Saken ble til slutt anket til Høyesterett. Spørsmålet som det her ble tatt stilling til var om forliksrådet kunne anses som en domstol, og dermed ble omfattet av begrepet «retten» i straffebudet.

- Må regnes som en domstol

Managerens forsvarer, Knut Helge Hurum, anførte at forliksrådet ikke omfattes av ordlyden, fordi det ikke er en alminnelig domstol. For dette mente han å finne støtte i at hverken «rett» eller «retten» inngår i ordet «forliksrådet».

Det kan derimot ikke være av betydning at forliksrådet ikke uttrykkelig nevnes i ordlyden, mener førstvoterende dommer Høgetveit Berg:

«Forliksrådet er ikkje ein vanleg domstol etter domstollova § 1 fyrste ledd. Det har likevel eit avgrensa høve til å seia dom, jf. tvistelova § 6-10. Det følgjer vidare av førearbeida til tvistelova at forliksrådet framleis skal reknast for å vera ein domstol (...)»

Det ble i tillegg påpekt at tvisteloven § 6-8 femte ledd – om at parter og vitner for forliksrådet skal oppfordres til å forklare seg sant og skal gjøres kjent med ansvaret for uriktig forklaring – forutsetter at straffeloven § 221 første ledd også omfatter forliksrådet.

- Ikke i strid med lovkravet

Forsvarer Hurum anførte videre at lovkravet etter straffeloven § 14, Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7, om at ingen kan straffes uten hjemmel i lov, ikke kan anses oppfylt dersom forliksrådet skal være omfattet ordlyden.

På dette ble han derimot ikke hørt.

«Etter mitt syn er det utan vidare klart at lovskravet er oppfylt. Tolkingsresultatet i saka her – at urette opplysningar gjevne til forliksrådet i ei forliksklage kan straffleggjast etter straffelova § 221 fyrste ledd bokstav a – er forankra direkte i ordlyden.», skriver Høgetveit Berg i avgjørelsen.

En enstemmig Høyesterett konkluderte derfor med at det er like straffbart å avgi uriktig forklaring for forliksrådet som i de vanlige domstolene.

Det ble besluttet at lagmannsrettens avgjørelse om 30 dagers fengsel skulle bli stående.

Les hele høyesterettsavgjørelsen her.