- I forliksrådet er man både mekler og dommer i samme sak

Saksomkostningene ved domstolene har det siste tiåret økt med 92 prosent, og mange tar dermed sakene sine til forliksrådet i håp om å få sakene sine løst for en rimeligere pris.

Forliksrådet som lavterskeltilbud er strålende i teorien. Om behandling i forliksrådet ivaretar rettssikkerheten til partene er imidlertid usikkert. På initiativ fra blant annet Jussformidlingen, ba flertallet på Stortinget regjeringen om å utrede forliksrådsordningen.

Jussformidlingen mener at forbedringspotensialet her er stort.

- Ikke tilstrekkelig kompetente

En utfordring ved dagens ordning er at sakene i forliksrådet avgjøres av mennesker med lavere juridisk kompetanse enn nødvendig. I praksis innebærer dette at tvisteløsningen i stor grad baserer seg på rettferdighetshensyn og ikke på rettsregler.

Forliksrådets meklere deltar på et kurs i mekling, videre får de en innføring i juss og har mulighet til å rådføre med personer med juridisk kompetanse. Men dette kan ikke anses som tilstrekkelig for å kunne avsi en dom.

Når medlemmene i forliksrådet har begrenset juridisk bakgrunn, kan det spørres om rettssikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt når forliksrådet avsier dom.

- Avgjørelser mangler begrunnelse

Dommer som blir avsagt i forliksrådet mangler ofte begrunnelse, noe som kan være uheldig for partenes rett til rettferdig rettergang. At standardiserte begrunnelser kan krenke borgernes rett til rettferdig rettergang ble påpekt i NOU 1999:22 Domstolene i første instans.

Det er klart at det må stilles krav om økt juridisk kompetanse hos forliksrådets medlemmer for å kunne ivareta partenes rett til rettferdig rettergang.

Mangelen på juridisk kompetanse er ikke den eneste formen for kompetansemangel hos forliksrådet.

- Mekling fører ikke frem

Forliksrådsmedlemmene mangler også nødvendig meklingskompetanse, og en konsekvens av at dette er at meklingen sjelden fører frem. Statistikken viser at i saker der begge partene møtte opp i forliksrådet, var det et mindretall av sakene at som endte med enighet gjennom mekling.

Motsetningsvis viser statistikk fra Husleieutvalget (HTU), et organ hvor meklingen styres av jurister med meklingskompetanse at partene blir enig i over åtti prosent av sakene som behandles.

Saker som kommer opp til forliksrådet har ofte et høyt konfliktnivå og prosessen kan virke komplisert for partene. Økt meklingskompetanse hos meklerne vil å øke partenes sannsynlighet for en minnelig løsning i forliksrådet. Samtidig som at prosessen blir håndtert på en forsvarlig måte.

- Mekler og dommer i samme sak

God meklingsskikk og reell mekling innebærer en form for upartiskhet. Slik forliksrådet operer i dag, er det de samme medlemmene som opptrer som meklere og dommere i samme sak.

Det er klart at de som har deltatt i meklingen ikke bør avsi dom. Når man vet at de som skal avsi dom, er de samme personene som mekler, kan man være redd for å stå på det man mener i meklingen. Man kan bli med på forlik man ikke er enige i. Dette forhindrer reell mekling.

Jussformidlingen mener at regjeringen må følge opp Stortingets vedtak om utredning av forliksrådet.