- Fjern kravet til gjensidig samtykke ved domsavsigelser i forliksrådet

Prosedyren er fremført, bevisene er ført, mekling er fåfengt. Det eneste som gjenstår er å avsi dom.

Eller, var det ikke noe vi glemte? Jo, det stemmer, vi må spørre begge partene om de ønsker dom. Innklagede smiler og gnir seg i hendene, han vet godt at han er den eneste av de to som har råd til å ta saken til tingretten.

Svaret på spørsmålet fra forliksrådslederen er som følger, «nei, jeg ønsker ikke dom». Saken avsluttes og klageren går fra forliksrådet uten en krone, vel vitende om at han må ta saken til tingretten dersom han skal få det han har rett på, og det koster fort flere hundre tusen kroner.

Uheldig for den svake part

Tvisteloven § 6-10 regulerer spørsmålet om når forliksrådet kan avsi dom. Dersom tvistesummen er under 200.000 kroner, kan forliksrådet avsi dom når én av partene ber om det.

Er tvistesummen høyere, må begge parter samtykke. Dersom en av partene ikke samtykker er dermed forliksrådet avskåret fra å kunne avsi rettskraftig dom. Neste steg er da tingretten.

Tvistesummen på 200.000 kroner oppnås raskere enn man skulle tro. Tvister om utestående lønn og feriepenger, kjøp og salg av bil, private pengelån og lignende, kan fort ende opp i relativt store summer, noe som innebærer at begge partene må samtykke når saken kommer for forliksrådet.

Når klager er avhengig av samtykke fra innklagede er hen også avhengig av velvilje fra innklagede på at han eller hun er åpen for å la seg domfelles. Det er åpenbart at et slikt samtykke hører sjeldenhetene til, og at særlig i tilfeller hvor innklagede tror at hen kommer til å dømmes velger å ikke samtykke til domsavsigelse.

Dette slår uheldig ut for den svakeste parten; hen som ikke har ressurser til å ta saken til retten for å kreve sin rett.

Særlig relevant i arbeidstvister

Utfordringen med krav om gjensidig samtykke er særlig synlig i tvister om utestående lønn. Ofte er det arbeidstaker som tar tvisten til forliksrådet, og i de fleste tilfeller er arbeidstaker den ressurssvake parten i tvisten.

Som arbeidstaker har man kanskje ikke råd til å ta saken videre til tingretten, noe som medfører at evnen til å kreve sin rettmessige lønn faller bort.

Dette er en uheldig konsekvens av kravet om gjensidig samtykke, og kan i verste fall gå ut over den svakeste part som kanskje faktisk har retten på sin side.

Trenger man gjensidig samtykke?

Jussformidlingen opplever at det ikke er behov for et gjensidig samtykkekrav ved domsavsigelse i forliksrådet.

Forliksrådet vil alltid forsøke å mekle eller tilby mekling før man går til domsavsigelse, og dersom saken ikke er godt nok opplyst, den er for komplisert eller av andre grunner ikke egner seg til behandling, har forliksrådet mulighet til å avvise saken.

Dette gjelder også etter en feilet mekling, slik at dom aldri trenger å avsies der grunnlaget er for svakt. Samlet legger dette til rette for at domsavsigelsene til forliksrådet tas på et godt, opplyst og saklig grunnlag.

Å kreve gjensidig samtykke for domsavsigelse, etter et fåfengt forsøk på mekling, gir den innklagede en uheldig fluktrute når tvisten åpenbart går i hans disfavør.

Fra svakeste part til svakeste sak

Hvis man fjerner kravet om gjensidig samtykke, vil man flytte byrden ved å ta saken til tingretten fra den svakeste part til den parten som har den svakeste saken.

Dette vil bidra til å ivareta rettssikkerheten ved å gi den svakere parten bedre forutsetninger for å vinne frem med sin rett, samtidig vil det styrke forliksrådets rolle som det billige og effektive alternativet det er ment til å være.

Samtidig vil dette avlaste domstolene for mange krav som kunne vært løst langt tidligere i prosessen. Vårt nye storting burde her slå et slag for rettsstillingen til de svakeste, og fjerne kravet til gjensidig samtykke ved domsavsigelse i forliksrådet.