Foreslår å øke gebyret for forliksklage med førti prosent

Fredag 5.april sendte Justis- og beredskapsdepartementet en proposisjon om endringer i rettsgebyrloven (Prop. 80 L) til Stortinget. 

I proposisjonen foreslås det at gebyret for å sende inn en forliksklage til Forliksrådet øker fra 1.juli 2024 fra 1,1 rettsgebyr til 1,54 rettsgebyr - fra 1404,70 kroner til 1966 kroner, en økning på førti prosent.

Videre foreslås det å øke gebyret for forkynning av betalingsoppfordring fra 0,4 rettsgebyr til 0,5 rettsgebyr, altså en økning fra 510,80 kroner til 638,50 kroner. 

Formålet med økningen er at gebyrene svarer til selvkost, ifølge departementet.

- Problematisk selvkost-prinsipp

Forslaget har vært ute på høring. Jussprofessorene Anna Nylund og Magne Strandberg ved UiB uttaler i sitt høringssvar at selvkostprinsippet er prinsipielt problematisk.

«Domstolene er den tredje statsmakten, ikke ordinære forvaltningsorganer. Selv om forliksrådene etter domstolloven formelt sett ikke er domstoler, har de samme funksjoner som domstolene, og i alle sakene med obligatorisk forliksrådsbehandling, er de de facto første instans», påpeker de to professorene.

Og videre:

«En rettsstat kjennetegnes av at innbyggerne har reell adgang til å håndheve sine rettigheter etter loven. Høye rettsgebyrer, særlig gebyrer som er høye i forhold til tvistesummen, hindrer en slik adgang. Dersom innbyggerne de facto ikke kan håndheve sine rettigheter vil insentivene til å følge lover og regler svekkes, og loven som verktøy for styring av samfunnet vil svekkes tilsvarende.»

- Øker terskelen for enkeltpersoner

De minner om at dette er et grunnpremiss, og også et bærende hensyn bak tvisteloven.

«Derfor bør rettspleien ikke ses på som en av mange samfunnstjenester som bør finansieres ut fra selvkostprinsippet», skriver Nylund og Strandberg.

Terskelen for å gå til rettslige skritt for å kreve sin rett vil øke, noe som vil kunne gi dårligere rettssikkerhet for enkeltpersoner og små bedrifter, ifølge professorene.

- Staten med uforklarlig stor kostnadsøkning

Flere andre høringsinstanser er også negative: Finans Norge er «sterkt kritiske», og mener at forslaget om å øke gebyrene for forliksklager bør trekkes helt, da det vil øke utgiftene og byrdene for skyldnere. 

Finans Norge er ikke imponert over tallmaterialet som ligger til grunn for økningen:

«På to år har altså kostnaden for staten med Forliksrådet økt med 44 prosent. Det er ikke foretatt noen utregning som kan forklare dette. På et område der det ellers legges opp til en stadig mer kostnadseffektiv prosess for, i så stor utstrekning som mulig, skåne skyldnere for kostnader, har staten en uforklarlig stor kostnadsøkning.»

Finans Norge mener at en uomtvistet sak ikke krever særlig stor innsats fra Forliksrådet.

«Dersom klagemotparten ikke inngir tilsvar i saken, avgir forliksrådet en fraværsdom. En slik økning vil igjen øke byrden for skyldneren, som inkassoselskapene de siste årene har bidratt til å redusere. Finans Norge er derfor sterkt kritiske til at staten igjen skal øke skyldnerens byrde.»

Frykter færre saker

Også Jussbuss er kritisk til den foreslåtte gebyrøkningen, og mener at departementet må gjøre en vurdering av forslaget sett opp mot EMK art. 6 (retten til en rettferdig rettergang).

«Jussbuss frykter at de foreslåtte rettsgebyrsøkningene vil resultere i at mange vil unnlate å hevde sin rett da det blir for dyrt. Dette er personer som må velge mellom å betale rettsgebyr, eller å ha råd til mat på bordet, å betale hele husleien og andre grunnleggende levekostnader.»

Også Oslo forliksråd er negative, og frykter at endringen vil føre til en reduksjon i antall saker.

- Lave kostnader

Departementet, på sin side, mener at den foreslåtte økningen, som i år tilsvarer 562 kroner, er moderat, og viser til at kostnadene ved å ta en sak til Forliksrådet er lave, sammenlignet med å bringe en sak inn for domstolene.

«Departementet meiner at dei som nyttar forliksråda, framleis vil ha ein reell moglegheit til å handheve sine rettigheiter. Handsaming av saker i forliksrådet er, og skal fortsett vere, eit lågterskeltilbod.»