Foreslår å øke gebyret for forliksklage med førti prosent
- Problematisk og til hinder for vanlige folks adgang til å håndheve sine rettigheter etter loven, mener jusprofessorer. Finans Norge mener at Forliksrådet har en uforklarlig stor kostnadsøkning.
Fredag 5.april sendte Justis- og beredskapsdepartementet en proposisjon om endringer i rettsgebyrloven (Prop. 80 L) til Stortinget.
I proposisjonen foreslås det at gebyret for å sende inn en forliksklage til Forliksrådet øker fra 1.juli 2024 fra 1,1 rettsgebyr til 1,54 rettsgebyr - fra 1404,70 kroner til 1966 kroner, en økning på førti prosent.
Annonse
Videre foreslås det å øke gebyret for forkynning av betalingsoppfordring fra 0,4 rettsgebyr til 0,5 rettsgebyr, altså en økning fra 510,80 kroner til 638,50 kroner.
Formålet med økningen er at gebyrene svarer til selvkost, ifølge departementet.
- Problematisk selvkost-prinsipp
Rettsgebyr (R)
Rettsgebyret er fra 1. januar 2024 på 1277 kroner.
Forslaget har vært ute på høring. Jussprofessorene Anna Nylund og Magne Strandberg ved UiB uttaler i sitt høringssvar at selvkostprinsippet er prinsipielt problematisk.
«Domstolene er den
tredje statsmakten, ikke ordinære forvaltningsorganer. Selv om forliksrådene etter domstolloven formelt sett ikke er domstoler, har de
samme funksjoner som domstolene, og i alle
sakene med obligatorisk forliksrådsbehandling, er de de facto første instans», påpeker de to professorene.
Og videre:
«En rettsstat kjennetegnes av at innbyggerne
har reell adgang til å håndheve sine rettigheter
etter loven. Høye rettsgebyrer, særlig gebyrer
som er høye i forhold til tvistesummen, hindrer
en slik adgang. Dersom innbyggerne de facto
ikke kan håndheve sine rettigheter vil insentivene til å følge lover og regler svekkes, og
loven som verktøy for styring av samfunnet vil
svekkes tilsvarende.»
- Øker terskelen for enkeltpersoner
De minner om at dette er et grunnpremiss, og også et bærende hensyn bak tvisteloven.
«Derfor bør rettspleien ikke ses på som en
av mange samfunnstjenester som bør finansieres ut fra selvkostprinsippet», skriver Nylund og Strandberg.
Terskelen for å gå til rettslige skritt for å kreve sin rett vil øke, noe som vil kunne gi dårligere rettssikkerhet for enkeltpersoner og små bedrifter, ifølge professorene.
- Staten med uforklarlig stor kostnadsøkning
Flere andre høringsinstanser er også negative: Finans Norge er «sterkt kritiske», og mener at forslaget om å øke gebyrene for forliksklager bør trekkes helt, da det vil øke utgiftene og byrdene for skyldnere.
Finans Norge er ikke imponert over tallmaterialet som ligger til grunn for økningen:
«På to år har altså kostnaden for staten med Forliksrådet økt med 44 prosent. Det er ikke foretatt noen
utregning som kan forklare dette. På et område
der det ellers legges opp til en stadig mer kostnadseffektiv prosess for, i så stor utstrekning
som mulig, skåne skyldnere for kostnader, har
staten en uforklarlig stor kostnadsøkning.»
Finans Norge mener at en uomtvistet sak ikke krever særlig stor innsats fra Forliksrådet.
«Dersom klagemotparten ikke
inngir tilsvar i saken, avgir forliksrådet en
fraværsdom.
En slik økning vil igjen øke byrden for
skyldneren, som inkassoselskapene de siste
årene har bidratt til å redusere. Finans Norge
er derfor sterkt kritiske til at staten igjen skal
øke skyldnerens byrde.»
Frykter færre saker
Også Jussbuss er kritisk til den foreslåtte gebyrøkningen, og mener at departementet må gjøre en vurdering av forslaget sett opp mot EMK art. 6 (retten til en rettferdig rettergang).
«Jussbuss frykter at de foreslåtte rettsgebyrsøkningene vil resultere i at mange vil unnlate å
hevde sin rett da det blir for dyrt. Dette er personer som må velge mellom å betale rettsgebyr, eller å ha råd til mat på bordet, å betale
hele husleien og andre grunnleggende levekostnader.»
Også Oslo forliksråd er negative, og frykter at endringen vil føre til en reduksjon i antall saker.
- Lave kostnader
Departementet, på sin side, mener at den foreslåtte økningen, som i år tilsvarer 562 kroner, er moderat, og viser til at kostnadene ved å ta en sak til Forliksrådet er lave, sammenlignet med å bringe en sak inn for domstolene.
«Departementet meiner at dei som nyttar
forliksråda, framleis vil ha ein reell moglegheit til å
handheve sine rettigheiter. Handsaming av saker i
forliksrådet er, og skal fortsett vere, eit lågterskeltilbod.»