Under ti prosent av advokatene synes forliksrådsordningen fungerer

I en rapport på over 300 sider, forfattet av Politihøgskolen på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, får forliksrådsordningen sterk kritikk av advokater og tingrettsdommere, ifølge Dagens Næringsliv. 

I rapporten blir det stilt en rekke spørsmål til medlemmer, sekretariat, dommere og advokater om hvordan forliksrådene fungerer i Norge. Svarene viser et sprik i oppfatninger.

Blant rådsmedlemmene mener omtrent syv av ti at ordningen fungerer tilfredsstillende. Men bare 9,4 prosent av advokatene og 14,2 prosent av tingrettsdommerne deler denne oppfatningen, ifølge DN.

«Bingo, lotto, joker nord og russisk rulett»

Advokatene og dommerne uttrykker dessuten sterk bekymring for rettssikkerheten.

Under åtte prosent av advokatene og litt over ti prosent av dommerne mener at rettssikkerheten blir godt ivaretatt med dagens forliksrådsordning. Hovedårsaken er oppfatningen om at det juridiske kunnskapsnivået i forliksrådene er for lavt. 

Ifølge DN, beskriver flere advokater og dommere avgjørelsene som preget av tilfeldigheter, og sammenligner utfallene med «bingo, lotto, joker nord og russisk rulett».

4,5 prosent ender med forlik

Blant rådsmedlemmene uttrykkes bekymring hva angår opplæringstilbudet, med seks av ti som mener tilbudet er utilstrekkelig. 

Over fire av ti medlemmer opplever at forliksrådet mangler juridisk kompetanse, mens over 80 prosent oppgir at de ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvordan dommer skal begrunnes.

Tallene viser videre at kun 4,5 prosent av sakene som blir behandlet i forliksrådet, ender med forlik, ifølge DN.

Tidligere leder av Advokatforeningen og advokat i Glittertind, Jon Wessel-Aas, støtter opp under funnene i rapporten på sin Facebook-side.

- Endelig har vi en ordentlig rapport som slår fast det inntrykket vi som er aktører i rettssystemet opplever: Forliksrådene er rett og slett en trussel mot (vanlige folks) rettssikkerhet. De bør i alle fall, snarest mulig, få begrenset sin myndighet til å avsi dommer, skriver han. 

Forslag om økt gebyr møtte kritikk

I april i fjor sendte Justis- og beredskapsdepartementet en proposisjon om endringer i rettsgebyrloven (Prop. 80 L) til Stortinget. 

I proposisjonen ble det foreslått at gebyret for å sende inn en forliksklage til Forliksrådet økes til 1 966 kroner fra og med 1. juli 2024, noe som ville innebære en prisøkning på omtrent 40 prosent. Ifølge departementet var hensikten med justeringen at gebyrene skulle dekke selvkost.

Forslaget møtte sterk kritikk og fikk ikke gjennomslag. Rettsgebyret er i dag 1 314 kroner, jf. rettsgebyrforskriften § 2-1.