Dommen ble avsagt i storkammer mandag 11. oktober.
Foto: Henrik Evertsson
Høyesterett: Vindkraftverk krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse
Vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse for utbygging av vindkraftverk på Fosen er ugyldige, fastslår Høyesterett.
– Uten tilfredsstillende avbøtende tiltak, foreligger en krenkelse av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, slår Høyesterett fast i dommen.
VG skriver at beslutningen i Høyesterett blitt ansett som den viktigste for norske reindriftssamer i moderne tid, og siterer Adresseavisen.
Hensynet til det grønne skiftet og økt fornybar energiproduksjon - som Fosen Vind la vekt på i saken - kunne vært ivaretatt ved å velge andre utbyggingsalternativer som var mindre inngripende for reindriftsnæringen, mener Høyesterett.
Kort om sakens bakgrunn:
I 2010 vedtok Vassdrags- og energidirektoratet å gi konsesjon til utbygging av Roan og Storheia vindkraftverk i et område på Fosenhalvøya i Trøndelag. To grupper samiske reineiere, Sør-Fosen Sitje og Nord-Fosen siida, utøvet reindrift på halvøya.
Parter i saken
- Statnett FS og Fosen Vind DA: Pål-Martin Abell og Johan Fredrik Remmen.
- Sør-Fosen sijte: Andreas Brønner og Eirik Brønner, begge til prøve.
- Nord-Fosen siida: Knut Helge Hurum.
- Staten v/ Olje- og energidepartementet var partshjelper, representert ved Anders Blakstvedt.
Fosen Vind fikk tillatelse til å starte byggingen, til tross for at reineierne protesterte, og allerede i 2013 viste til at utbyggingen krenket deres rett til kulturutøvelse.
Vindkraftverkene sto ferdig i 2019 og 2020, og med åtti turbiner ble Storheia vindpark Europas største vindkraftanlegg.
- Reindrift er vernet kulturutøvelse
I fjor kom Frostating lagmannsrett til at reineierne skulle få tilkjent 89 millioner kroner i erstatning fordi området gikk tapt som beiteområde. Avgjørelsen ble anket til Høyesterett, der fem rettsdager ble satt av til å behandle saken i storkammer.
Hovedspørsmålet for Høyesterett var om utbyggingen utgjorde en krenkelse av samenes rett til kulturutøvelse i form av reindrift etter FN-konvensjonen.
«Bestemmelsen slår fast at den som tilhører en etnisk, religiøs eller språklig minoritet, ikke skal nektes retten til å dyrke sin kultur sammen med andre medlemmer i gruppen. Det er på det rene at reindrift er en form for vernet kulturutøvelse», skriver Høyesterett.
SP artikkel 27
«I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.»
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Høyesterett tok utgangspunkt i lagmannsrettens konklusjon om at vinterbeiteområdene ved Storheia og Roan i praksis er tapt for reindriften, og at utbyggingen derfor vil true reindriftsnæringens eksistens på Fosen hvis ikke kompenserende tiltak settes inn.
Vinterforing i innhegning
Et slikt kompenserende tiltak er vinterforing av rein i innhegnede områder, noe lagmannsretten mente ville være mulig.
Lagmannsretten mente at «vinterforing ville gi reineierne sikkerhet for at reinflokken overlever senvinteren også i kriseår (...). Under en viss tvil mener lagmannsretten at vindkraftutbyggingen i dette perspektivet ikke utgjør en trussel mot reindriftsnæringen som den er vernet mot etter artikkel 27.»
Denne vurderingen var Høyesterett ikke enig i.
Vinterfôring etter lagmannsrettens modell avviker vesentlig fra tradisjonell, nomadisk reindrift, skriver førstvoterende, dommer Per Erik Bergsjø.
«En slik fôring, hvor halve reinflokken i om lag 90 dager hver vinter skal være innenfor en relativt liten innhegning, er etter det opplyste ikke prøvd ut i Norge. Det er heller ikke fremlagt opplysninger om virkningen av en slik modell, blant annet for dyrevelferden, bygget på erfaringer fra andre land.»
Og videre:
«Slik saken er opplyst for Høyesterett, fremstår det videre som usikkert om et slikt opplegg er forenlig med reineiernes rett til å utøve sin kultur etter SP artikkel 27. Spørsmålet har ikke vært gjenstand for en bred og grundig vurdering, og generelle reindriftsinteresser er ikke blitt hørt.»
6,2 millioner kroner i saksomkostninger
I saksomkostninger til de to samiske sidaene ble Statnett dømt til å betale 65.563 kroner, Fosen Vind totalt 3.057.586 kroner, og Storheia vindkraftverk må ut med 3.076.250 kroner. Totalt utgjør saksomkostningene til de to reindriftsgruppene 6.199.399 kroner.
Fosen Vind mente at saksomkostningskravene var for høye.
«Jeg ser det slik at saken har reist omfattende og kompliserte spørsmål, og at kravene ikke går ut over det nødvendige, jf. skjønnsprosessloven § 54. Kravene tas til følge», slår dommer Bergsjø fast.
Hva skjer med vindkraftverkene?
– Situasjonen nå er at det står to vindkraftverk der som er ulovlige, sier advokat Knut Helge Hurum til Rett24. Han representerer Nord-Fosen siida.
Han forklarer at deres utgangspunkt er at anleggene må ned, men at de avventer tilbakemelding på dette fra eierne av vindkraftverkene.
