- Dommergjerningen skal vi få belyst av en som virkelig vet hva hun snakker om, fordi hun har vært høyesterettsdommer i snart 15 år.
- 14, snart.
-14, snart, og da har vi introdusert deg allerede, Kristin Normann.
Slik innledes den nyeste episoden av podkasten «Takk & Lov», der Anine Kierulf diskuterer dommergjerningen med Kristin Normann, som går av som dommer denne våren, den 31. mai.
- Mer uformelt
Det første spørsmålet Normann får, er hva hun kommer til å savne mest med jobben i Høyesterett.
- Det blir veldig trist å gå av, og kollegaene er det jeg kommer til å savne mest. De kollegaene jeg har nå, er helt fantastiske. Jeg synes vi har et fantastisk arbeidsmiljø i Høyesterett, sier Normann.
- Jeg skjønner at det har vært hyggelige folk hele tiden, men har arbeidsmiljøet endret seg i løpet av tiden du har vært der, spør Kierulf.
- Det har blitt mer uformelt. Tonen i lunsjen er blitt mer vennskapelig, og det er blitt mer åpent. Vi er jo ikke bestevenner, det er ikke det jeg mener.
- Dessuten tror jeg at andre i organisasjonen føler at strukturene er blitt flatere.
- Dere snakker ikke i ansiennitetsrekkefølge hele tiden?
- Nei, det gjør vi absolutt ikke. Jeg synes det er veldig mye humor.
I det videre går de to over til å diskutere hva som har opptatt Normann særlig i løpet av tiden hennes som dommer.
Spesielt ser de to på den nåværende tilnærmingen til straffutmåling, især hva angår seksuallovbrudd. Normalstraffer og minstestraffer diskuteres, og tematikken holdes opp mot domstolenes rolle i samfunnet, sett i lys av samspillet mellom den lovgivende og den dømmende makt. Det blir også reflektert rundt de såkalte «sovevoldtektene».
Krigsforbryter
Videre spør Kierulf hvilke dommer Normann husker særlig godt, og hvorfor.
- Den første plenumsavgjørelsen jeg deltok i, husker jeg særlig godt. Den såkalte Krigsforbryter-dommen. Det ble dissens 11-6, jeg var blant flertallet, og var veldig usikker. Jeg hadde verken drevet med strafferett eller EMK før jeg kom til Høyesterett.
Saken dreide seg om anvendelsen av bestemmelsene om forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i straffeloven av 2005, kapittel 16, som ble iverksatt i 2008, på handlinger begått i Bosnia-Hercegovina i 1992. Høyesterett fastslo at straffansvaret ikke var foreldet. Et flertall på 11 dommere konkluderte med at det ville være i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 å anvende de nye reglene i straffeloven, da det ville utgjøre tilbakevirkning til ugunst for tiltalte om han ble dømt etter de nye bestemmelsene.
- Jeg hadde laget masse notater på forhånd, og jeg hadde tvilt og tvilt og tvilt. Så kom jeg over den såkalte Klinge-saken fra rettsoppgjøret etter krigen. Votumet i denne saken ble avgjørende for hva jeg mente i denne saken, som overhodet ikke var sammenlignbar, sier Normann.
Ambulansesjåfør
Den andre dommen Normann husker godt, var den såkalte Ambulansesjåfør-dommen.
- Her var jeg førstvoterende, sier Normann.
Saken gjaldt en mann av somalisk opprinnelse, som hadde pådratt seg hjerneskade etter å ha blitt angrepet. Han ble ble ikke tatt med av ambulansen som ankom stedet. En av ambulansepersonellet reiste en ærekrenkelsessak mot Dagbladet i kjølvannet av avisens dekning av hendelsen.
Dagbladets beskyldninger om uforsvarlig pasientbehandling ble funnet å ligge innenfor hva som er vernet av ytringsfriheten. Avisen hadde videre tilstrekkelig faktisk grunnlag for å referere vitners rasismebeskyldninger. Fremsettelsen av rasismepåstander i avisens kommentarer og i en leder ble likevel ansett som så alvorlige at de ikke var beskyttet av ytringsfriheten. Oppreisningsbeløpet ble fastsatt til kr 200 000.
- Én dommer var uenig med flertallet her. Dommen ble klaget inn for menneskerettighetsdomstolen, men ble avvist i Strasbourg, sier Normann.
For lite forretningsjuss?
Normann og Kierulf gikk endelig over til å snakke om den kritikken som er reist mot Høyesterett for at domstolen har for lite forretningsjuridiske saker til behandling.
- Vi har nå økt bevissthet rundt dette. Våre utredere skal ha et ekstra åpent øye for disse sakene. Dommerne det samme, sier Normann.
- Men jeg ser at disse sakene er veldig faktumtunge. Noen mener jo at disse sakene går til voldgift fordi Høyesterett mangler den forretningsjuridiske kompetansen.
- Er det riktig i dag da, spør Kierulf.
- Nå skal ikke jeg snakke om vår kompetanse, men vi har iallfall flere dommere med forretningsjuridisk bakgrunn som også har vært advokater. Jeg kommenterer ikke mer på det, sier Normann.
Ett tips
- Uansett synes jeg at flere av disse ankene (i de forretningsjuridiske sakene) er veldig faktumtunge, og det synes slik at man forsøker å kamuflere konkrete spørsmål som prinsipielle.
- Når anken da er på 20 sider, og det egentlig kun er tale om rettsavklaring i den konkrete saken, vil det stride med tvisteloven å ta disse sakene inn til behandling, fortsetter Normann.
- Hvis man vil ha inn disse ankene til behandling så må de rett og slett få frem de prinsipielle poengene bedre. Ikke kamuflert, men reelt, spør Kierulf.
- Ja, svarer Normann.
Hele episoden kan du høre her.
