– Jeg tror generelt i livet at man tenker altfor mye på hva andre synes og tenker. Men folk har egentlig nok med sitt, å lytte til seg selv er viktigst.
- Må innse at advokater ikke har alle svarene
Sverre Tyrhaug (46) vet ikke hvordan advokatbransjen vil se ut om fem år. Det han derimot er sikker på, er at løsningen på utfordringene er å stille undrende spørsmål og tåle at man ikke alltid har klare svar.
Nysgjerrig - ordet virker å beskrive Sverre Tyrhaug (46) både som menneske og som managing partner i Thommessen. Tyrhaug vender tilbake til adjektivet under hele intervjuet, det følger han som en rød tråd når han snakker om både egen barndom, lederstil, om suksesskriterier for fremtidens forretningsadvokater og om papparollen.
– Jeg er en ekstremt nysgjerrig type. Jeg synes det er gøy med det jeg ikke kjenner så godt. Jeg er ikke den som går dypest ned i ting, jeg er litt sånn «Jack of all trades», forklarer Tyrhaug mens han legger ferske croissanter og rundstykker på fat, og setter to sorter syltetøy fra Lom på kjøkkenbordet. Vi har fått lov å møte han hjemme i leiligheten på Frogner, under forutsetning av at dette ikke blir et «hjemme hos-intervju».
En klar plan for karrieren har han aldri hatt. At det ble jusstudier var noe tilfeldig. Som de fleste av kameratene på Ulsrud videregående hadde han planer om å søke seg til ingeniørstudier i Trondheim. Men først skulle han gå befalsskolen.
– Så viste det seg at jeg hadde for dårlig syn, og jeg ble sendt hjem etter tre dager. Da var søknadsfristen gått ut på NTNU, men ikke på jusen. Jeg var blakk, hadde ingen jobb og en kjæreste som hadde rukket å bli sammen med Terje mens jeg var borte.
Han ler og konstaterer: – Det var en litt hard start på jusstudiet egentlig, men i dag er jeg veldig glad for at det ble som det ble.
Han spedde på studielånet med å kjøre drosje om nettene, og tror evnen til å jobbe strukturert var avgjørende for gode resultater, både da og nå. Den nevnte nysgjerrigheten forklarer visstnok også hvordan han landet sin første jobb i Thommesen.
– Jeg kom inn som trainee i 1995 gjennom en kompis på studiet. Jeg kjente ikke til forretningsadvokater, men jeg var nysgjerrig og opplevde et spennende firma med masse hyggelig kolleger, sier han.
Da tilbud om jobb kom etter endt eksamen takket han ja, i 2006 ble han partner, i 2007 gikk han inn i styret og i 2013 ble han spurt om å overta som leder.
Brenner for prosjektledelse
At advokatbransjen står overfor store utfordringer og endringer er han sikker på.
– Det handler om digitalisering, mangfold, om hvordan vi skal tiltrekke talenter, få dem til å trives, hvordan partnerne kan bli bedre ledere, hvordan vi skal prise tjenesten våre.
Han forteller at en viktig nøkkel er å motivere medarbeiderne til å tenke annerledes og gjøre nye ting.
– Hvis du jobber i en tradisjonell bedrift kan du muligens si: «Nå gjør vi dette»! Så instruerer man nedover og så skjer det. Sånn fungerer det ikke i et advokatfirma med femti ledere og en hektisk hverdag. Du må få folk med nedenfra, du må få folk til å se og føle verdien av at hvis vi får dette til, så får de det bedre. Vi må skape en nysgjerrighet, sier han entusiastisk.
Tyrhaug ivrer etter å skape en kultur der engasjement, spørsmål og innspill verdsettes og tas på alvor.
– Vi må ha en kultur der vi innser at vi ikke har alle svarene selv, selv om man har jobbet tjue år som advokat. Jeg har et sitat som spinner i bakhodet mitt: «In the beginner’s mind there are many possibilities, in the expert’s mind there are few».
Han forklarer at det er en stor kulturell forandring ikke å skulle ha alle svarene.
– Advokater vil gi svaret, vi er eksperter, ikke sant. Men jeg har jobbet mye med at vi skal glemme svaret. Jeg vil ikke ha svaret, jeg vil ha de gode spørsmålene. Det gjelder ikke minst i relasjonen med klientene, vi må spørre mer.
Prosjektledelse har stått på agendaen i Thommessen i årene etter at Tyrhaug ble managing partner. Det handler om å treffe på det klienten vil ha gjennom spørsmål, og møte deres krav om «more for less», forklarer han. I møte med nye prosjekter arrangeres alltid en intern kick off hvor oppdragets kontekst diskuteres, og det åpnes for spørsmål, og en debrief hvor læring og forbedringspotensial settes i fokus.
Lagde eget godteri
Konseptet med å skape mer for mindre penger fikk forøvrig Tyrhaug tidlig med seg. Han vokste opp i blokkleilighet på Tveita, med storesøster og en mor som var lærer, og som ifølge Tyrhaug syntes det var naturlig at husarbeidet ble delt likt på tre. Hver tredje uke hadde unge Tyrhaug ansvaret for å vaske, handle mat og å lage middag. Husholdningsbudsjettet var stramt og ga ikke rom for å kjøpe søtsaker. Tyrhaug fant derfor ut at han kunne lage sitt eget godteri, og lærte seg hvordan han kunne lage seigmenn og karameller ved kjøkkenbenken.
Han innrømmer at rent image-messig er overgangen fra oppveksten i blokkleilighet på Tveita til leilighet i byvilla på Frogner ganske stor. Finansavisens oversikt over landet best betalte advokater fra 2017 plasserte Tyrhaug på en 49.plass, med en inntekt på knapt 13 millioner. Han blir smått ukomfortabel når lønnen hans blir tema.
– Jeg synes det er veldig rart å tjene så mye penger og synes ikke det er så gøy å snakke om det, men på en måte er det bare en funksjon av at man er eier i landets beste advokatfirma. Det er stor etterspørsel etter våre tjenester, og prisen er det egentlig markedet som setter. Det er ikke penger jeg finner motivasjonen i, jeg setter ikke finansielle mål som det viktigste.
– Jeg tror det er ekstremt viktig å være seg selv i yrkeslivet. For meg er det viktig å ha beina på bakken og passe på at jeg aldri spiller en rolle. Det føler jeg at jeg har fått lov til i den jobben jeg har. Jeg føler ikke at man må komme fra en adresse, ha riktige kontakter eller ha gått på en spesiell skole. I Thommessen er det meritter som styrer og jeg har alltid følt meg velkommen der, og kan være akkurat meg selv, konkluderer han.
Han trives med å bo i byen, der de fire sønnene hans går på den franske skolen. Som far ønsker han å bidra til at barna hans lærer å tenke selv og våger å gå egne veier.
– Jeg synes jo det er litt vanskelig, man har fort en tendens til å gi svar, men jeg forsøker å stille barna flere spørsmål og å få dem til å stille spørsmål. Igjen handler det om nysgjerrighet, ikke sant. I stedet for å spørre barna hva de har lært på skolen, har jeg begynte å spørre dem om hvilke spørsmål de stilte læreren i dag.
Feil dress
[caption id="attachment_15045" align="alignright" width="777"] – Jeg har tro på at man kan øve seg til de utroligste egenskaper, bare man er nysgjerrig, mener Tyrhaug. Selv har han øvd seg på å bli komfortabel med å snakke i forsamlinger.[/caption]
Kona hans, Cathrine, er også jurist, og de to møttes i bransjen. Kona jobber i dag som daglig leder for skobutikk-kjeden Stress, der Tyrhaug sitter i styret. Utenfor kontoret går han stort sett i shorts, T-skjorte og sneakers, forteller han. Han brukte litt tid på finne seg til rette i «advokatuniformen». Tidlig i karrieren ble han sendt til London på et viktig møte og fant seg selv i en «Jørgen Kosmo-situasjon», som han selv beskriver det.
– Husker du det bilde fra NATO-møtet med Kosmo i den gule dressen? Slik følte jeg meg der jeg satt i min lysegrå dress i London. Jeg tenkte det var fint fordi det var sommer, ikke sant, beskriver han lattermildt. Etter møtet gikk han rett ut og kjøpte seg to mørke dresser.
– Da var jeg liksom i gang, og de dressene hadde jeg lenge, sier han.
Han har fått med seg Bjørnar Moxnes’ kommentar i Dagens Næringsliv, der Rødt-lederen uttalte at mørk dress er vel så knyttet til æreskodeks i advokatbransjen som burka er til æreskodeks blant religiøse.
– Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den kommentaren, egentlig, sier han, lett oppgitt. – Hele verden, hele næringslivet går i dress og da går du i dress. Det er superenkelt, så hva er problemet, egentlig? Dress er fint, enkelt og praktisk når man jobber i næringslivet.
10 kvinner
[caption id="attachment_15046" align="alignright" width="777"] På kjøkkenveggen henger et oljemaleri av Benjamin Bergman. Tyrhaug kjøpte det for sine første feriepenger som advokatfullmektig i Thommessen.[/caption]
Selv om Tyrhaug har en kone som alltid har jobbet fulltid, innrømmer han at arbeidsfordeling hjemme nok er 60-40 i hennes favør. Han tok ikke selv ut full permisjon da hans egne barn ble født, men mener at en oppfordring til mannlige kolleger om å gjøre nettopp det, er noe av det som kan bidra til at andelen kvinnelige partnere i bransjen økes. Thommessen har i dag en prosentandel kvinnelige partnere på under ti. Å øke denne andelen uttaler han å være dødsviktig.
– Det er rett og slett enkel matematikk. Sannsynligheten for at den nye forretningsadvokatstjernen er kvinne er større enn at det er en mann, når 64 prosent av dem som uteksamineres fra studiet er kvinner.
Tyrhaug forteller at han har et mål om at antall kvinnelige partnere i firmaet skal økes fra fem til ti, fordi han tror det vil skape viktige rollemodeller for unge kvinnelige advokater. Han anslår at prosessen vil ta fem år. På makronivå mener Tyrhaug det handler om kjønnsnøytrale tiltak, som å få flere interessert i forretningsjus som arbeidsområde, og som arbeidsgiver levere læring, mestring, mening og autonomi til de ansatte.
– På mikronivå handler det om prosjektledelse, at folk forstår hvorfor vi driver med det vi gjør. I tillegg må vi bli bedre til å strukturere arbeidet, slik at alt kan kombineres med hverdagen med familie.
Tyrhaug mener det er en myte at advokater jobber døgnet rundt for å møte kravene til klienter og arbeidsgiver. Selv anslår han å jobbe femti timer pluss i uken, og mener han er god på finne av-knappen når han kommer hjem til familien. Hver dag leverer han barna i barnehage og på skole og hver torsdag og annenhver fredag henter han dem. Selv om jobb og familie tar opp det meste av hans våkne tid, forsøker han også å finne tid til litt trening. Valgene på treningsfronten gjenspeiler personligheten det også, mener han.
– Jeg spiller tennis, bokser, løper, sykler og går på ski, utdyper han, og bringer dermed samtalen tilbake dit den begynte; til fortellingen om en nysgjerrig mann som helst vil vite litt om mest mulig.