En parkert bil førte til skader på to boliger, og til spørsmålet om hvilken forsikring som skulle dekke skadene.Illustrasjonsfoto: Flicia Goffi-Orsini, Istock
Høyesterett: Boligskader som følge av bilbrann skal dekkes av trafikkforsikringen
JU§NYTT. Høyesterett avsa denne uken en viktig dom - med dissens 4-1 - som belyser hvilken betydning et motorvognforsikringsdirektiv i EU har ved anvendelse av bilansvarsloven.
Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.
Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.
Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.
Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.
Høyesterett avsa 19.april 2021 dom - HR 2021-822-A. Ett tema var EUs motorvogndirektiv, som regulerer plikten til å dekke erstatningsansvar ved forsikring.
I januar for seks år siden oppstod det som følge av teknisk svikt en brann i en personbil i Brumunddal. Bilen stod parkert i en carport mellom to boliger, og brannen spredte seg til disse. Den ene boligen ble totalskadet, mens den andre fikk sotskader.
Annonse
Forsikringsselskapet som hadde utstedt boligforsikringen, KLP Skadeforsikring AS, dekket skadene og søkte deretter regress hos forsikringsselskapet der bilen var trafikkforsikret, Gjensidige Forsikring ASA.
Det var enighet om at skadene i utgangspunktet falt inn under det objektive ansvaret i bilansvarsloven § 4 («gjer»).
«Forsvarleg fråsegsett»?
Spørsmålet i saken var om unntaket fra det objektive bilansvaret for skade som «er gjord medan vogna er forsvarleg fråsegsett utanfor gate, veg eller annan stad der ålmenta kan ferdast», jf. bilansvarsloven § 2 første ledd bokstav b, kom til anvendelse.
Flertallet (Hilde Indreberg, Knut H. Kallerud, Espen Bergh og Erik Thyness) kom til at § 2 første ledd bokstav b) ikke kom til anvendelse, slik at skadene på boligene var dekket av trafikkforsikringen (avsnitt 37-92).
Flertallet la avgjørende vekt på EU-domstolens dom 20. juni 2019 - C-100/18 Linea Directa.
Førstvoterende, dommer Erik Thyness, konkluderer slik i dommen (HR 2021-822-A):
Sakens parter
Advokat Merete Anita Utgård i Gjensidige representerte Gjensidige Forsikring.
Advokat Vidar Kaurin Endal i KLP Skadeforsikring representerte KLP Skadeforsikring.
Staten v/ Justis- og beredskapsdepartementet var representert ved advokat Pål Wennerås hos Regjeringsadvokaten.
«Ordlyden i bilansvarsloven § 2 første ledd bokstav b er ikke klar når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad en parkert bil som er i regelmessig bruk, er unntatt fra det objektive bilansvaret. Forarbeidene er heller ikke klare, men det understrekes at den «nærmere avgrensing av motorvognansvarets og trafikkforsikringens ramme må ... overlates til rettspraksis, og lovteksten bør ikke angi en så snever ramme at domstolene hindres i en naturlig utfylling».»
Og videre:
«En løsning på linje med Línea Directa-dommen har etter mitt syn støtte i at det objektive bilansvaret etter forarbeidene er ment å omfatte skader som springer ut av «det farekompleks som er lovgrunnen for motorvognansvaret, nemlig særlig den risiko som er knytt til motorvognens fart, tyngde, lettbevegelighet, motor, signaler og teknisk utstyr for øvrig».»
«Jeg er kommet til at unntaksbestemmelsen i bilansvarsloven § 2 første ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse. Gjensidige er i samsvar med hovedregelen i bilansvarsloven § 4 følgelig forpliktet til å dekke skadene på boligene. KLPs krav på 4 696 681,39 kroner er under denne forutsetning ikke bestridt, og anken må forkastes.»
Mindretallet: Ikke grunnlag for innskrenkende tolkning
Mindretallet (Arne Ringnes) mente at vilkårene i § 2 første ledd bokstav b) var oppfylt.
Skadene som følge av brannen i bilen var derfor ikke dekket av motorvognansvaret. I motsetning til flertallet mente han at Linea Directa-dommen ikke kunne gi grunnlag for en innskrenkende tolkning av lovens vilkår om at motorvognene må være «fråsegsett» (avsnitt 98-135).
Ringnes la blant annet vekt på at i Linea Directa-dommen var skadevolderen erstatningsansvarlig etter spanske rett, mens i saken her var skadevolderen ikke erstatningsansvarlig etter norsk rett.
Det offentliges interesser
Regjeringsadvokaten benyttet «sin rett til å opptre i saken for å ivareta det offentliges interesser ved den mulige regelkonflikten, jf. tvisteloven § 30-13», som det heter i dommen.
I behandlingen av saken, var statens innlegg «begrenset til å gjelde spørsmålet om loven strider mot direktivet dersom den tolkes slik at kravet nektes, og hvordan en eventuell motstrid skal løses».
Staten viste til at Línea Directa-dommen avgjorde at en bil er «i bruk», og dermed omfattes av direktivet, når den er parkert i tiden mellom to kjøreturer, og at dette også gjaldt ved parkering i en privat garasje i over 24 timer.
«Dette medfører imidlertid kun at ansvarsforsikringen må omfatte en slik situasjon, forutsatt at nasjonal rett fastsetter erstatningsansvar. Noe spørsmål om motstrid med direktivet oppstår dermed ikke i vår sak ettersom unntaket i § 2 første ledd bokstav b ikke vil gjelde dersom bilens eier har utvist skyld, og det er ikke grunnlag for objektivt ansvar her.»
Gjensidige Forsikring ble dømt til å betale 163.200 kroner i sakskostnader for Høyesterett til KLP Skadeforsikring. I Borgarting ble Gjensidige dømt til å betale 100.300 kroner i saksomkostninger, og 63.000 kroner i Oslo tingrett.
