Rapporten ble presentert på et digitalt seminar der også representanter fra de norske utdanningsinstitusjonene deltok.
Foto: Skjermdump
- Svært vanskelig for de minste institusjonene å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå
En evalueringskomité anbefaler å publisere mer av den norske rettsvitenskapelige forskningen på engelsk for å tilgjengeliggjøre stoffet til et bredere internasjonalt publikum.
Forskningsrådet inviterte nylig til et lanseringsseminar for Evaluering av rettsvitenskapelig forskning i Norge (JUREVAL).
Seks institusjoner har deltatt i Forskningsrådets evaluering som har blitt utført av en internasjonal evalueringskomite.
Se hele rapporten på Forskningsrådets nettsider
Evaluering av rettsvitenskapelig forskning i Norge (JUREVAL)
En evalueringskomité er nedsatt av Forskningsrådet for å vurdere de innsamlede dataene og gi anbefalinger til den enkelte institusjon og til nasjonale myndigheter som Forskningsrådet og departementene.
Evalueringskomiteen er satt sammen etter innspill fra miljøene som skal evalueres.
Evalueringskomiteen har kompetanse på rettsvitenskapens hovedområder og ulike sider ved organisering og ledelse av forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Komiteen består av 7 medlemmer om er knyttet til institusjoner i utlandet som driver med rettsvitenskapelig forskning:
- Henrik Palmer Olsen, Københavns Universitet, Danmark (leder)
- Hanne Søndergaard Birkmose, Aarhus Universitet, Danmark
- Sten Bønsing Aalborg Universitet, Danmark
- Malgosia Fitzmaurice, Queen Mary University of London, Storbritannia
- Anna-Sara Lind, Uppsala Universitet, Sverige
- Jens Scherpe, University of Cambridge, Storbritannia,
- Karsten Åstrøm, Lunds universitet, Sverige
Store forskjeller
Evalueringskomiteens leder, professor Henrik Palmer Olsen fra Det juridiske fakultet ved Universitetet i København, presenterte evalueringens hovedfunn og anbefalinger.
- Det er en gjennomgående høy kvalitet på forskningen som gjøres, men meget stor forskjell på universitetene. Noen steder er de organisert i egne enheter, andre steder på institutter, mens andre steder skjer arbeidet i forskningsgrupper, sa Olsen.
- Finansieringsutfordring
Han pekte så på noen utfordringer ved den rettsvitenskapelige forskningen i Norge.
Et av disse områdene er finansiering.
«Finansieringen av den rettsvitenskapelige forskningen er svært ulik blant de deltakende institusjonene. Det er store forskjeller når det gjelder hvilke midler som er tilgjengelig. Dette fører til at institusjonene har ulik kapasitet når det gjelder å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå på tvers av alle underdisipliner innen rettsvitenskapelig forskning. Denne ubalansen gjør det svært vanskelig for de minste institusjonene å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå, og påvirker muligheten til å få ekstern finansiering», heter det i rapporten.
- Kan synliggjøre mer utenfor Norge
I rapporten anbefales det også å gjøre mer av den norske forskningen tilgjengelig på engelsk.
«Komiteen er klar over at mye av den rettsvitenskapelige forskningen i Norge vektlegger norsk rett, og dermed retter seg mot et norsk publikum. Komiteen er også klar over den viktige rollen de deltakende institusjonene har når det gjelder å produsere publikasjoner (lærebøker, kommentarutgaver osv.) som etterspørres av de praktiserende innenfor fagfeltet. Likevel mener komiteen at det er rom for å gjøre norsk rettsvitenskapelig forskning mer tilgjengelig for et internasjonalt publikum, og med det gjøre norsk lovgivning og juridisk forskning mer synlig internasjonalt. Komiteen mener at en del av forskningen som kun er tilgjengelig på norsk, ville vært av interesse for forskere utenfor Norge dersom den ble publisert på engelsk hos en internasjonal forlegger».
Under lanseringsseminaret diskuterte ledere fra de ulike universitetene hvor vidt det var mulig å etterstrebe mer engelsk.
- Rapporten viser at vi skriver mer på engelsk nå enn før. Jeg leser anbefalingen som at andelen engelsk bør økes litt, men mener at 100 prosent vil være ødeleggende. Selv mange av de som er ganske gode i engelsk sier til meg at de først må skrive på norsk for deretter oversette teksten til engelsk, sa Karl Harald Søvig.
- Må beholde norsk i jussen
Ragnhild Hennum fra UiO presiserte at det er særlig viktig å beholde norsk som fagspråk i jussen.
- Men jeg tror vi kan bli mer oppmerksom på valg av publiseringskanal. Hvorfor vil jeg publisere her, og hvem er publikummet? Det er ikke noe poeng i seg selv å skrive norsk juss for norske jurister på dårlig engelsk. Men når vi har et tema som egner seg for et internasjonalt publikum skal vi klare å skrive på engelsk, poengterte Hennum.
Også Ingvill Helland Göller fra Universitetet i Agder viste til at det å oversette fra forskning fra norsk til engelsk kan være fryktelig vanskelig.
- Jeg har gitt opp å skrive noe på norsk først for så å skulle oversette. Det gir et tungt språk, og er vanskelig å få ti. Du ender opp med å måtte lage et eget begrepsapparat hver gang, og det er vanskelig å få det helt likt som en kollega. Dermed kan inntrykket være at norsk rettsvitenskapelig forskning på engelsk gi inntrykk av forskjeller som ikke eksisterer. Derfor bør vi være veldig kritiske til hvem vi henvender oss til når vi velger språket vi skal skrive på, sier Gjøller.
