- Pass på språket overfor unge lovbrytere

– I avhør av mindreårige kan forsvarer tillate seg en mer aktiv rolle enn det som er vanlig, sa Marijana Lozic og Cecilie Nakstad – begge faste forsvarere i Oslo lagsogn – da de holdt foredrag med praktiske tips om ungdom og straff på Forsvarergruppens høstseminar på Sundvolden i oktober.

– Under avhøret er det lov å bryte inn, og pass på at det tas pauser. Ikke alle politietterforskere er barnevennlige. Og følg nøye med under gjennomlesningen av avhøret, for innen da, er den unge lei, sa Nakstad.

Når ungdom settes i arrest, gjelder spesielle regler: Forsvarer skal oppnevnes innen tolv timer, og fremstilling skal skje senest dagen etter. Også barneverntjenesten og verge eller forelder skal varsles, samt skole.

Mor eller far kan ikke tvinge den unge til å forklare seg. Ofte er det best at mor eller far ikke er med i avhøret, mente Nakstad.

- Hvis du synes det er vanskelig å forsvare en 16-åring, så vent til du sitter der med en 14-åring som tror han bare har "rota" på en klassefest, med en hysterisk mor på gangen. Da må dere ta i bruk alt dere kan om krisehåndtering, sa hun.

Hvis tiltale tas ut, skal det alltid gjøres en personlighetsundersøkelse av ungdommen, fortalte hun.

De oppfordret advokatene i salen til å sette seg inn i Oslo tingretts veileder kalt "Hovedforhandling med tiltalt under 18 år" for nyttig informasjon.

Lukkede dører

Ungdom under 18 år kan varetektsfengsles i maks to uker av gangen, og skal aldri i isolasjon, understrekte de, og minnet om at det finnes ulike former for varetekts-surrogater, for eksempel opphold i barneverninstitusjon for unge lovbrytere, men at det finnes fallgruber, sett fra den unges synsvinkel.

- Et institusjonsopphold kan være et tilbud i stedet for fengsel, men dersom politi og barnevern i fellesskap plasserer den unge på barneverninstitusjon, så er det ikke automatikk i at tiden som tilbringes der, gir fradrag som varetektssoning. Vær obs på dette, rådet Cecilie Nakstad.

Barnekonvensjonen gir unge et særlig vern i retten, og behovet for lukkede dører er gjerne større enn ellers. Om kameratgjengen møter opp i retten, kan dette være uheldig for den unge, sa de to.

– En egen domstolbestemmelse kan nekte kameratgjengen adgang til rettssalen, men dette må avklares i forkant.

Av og til må forsvarere minne dommerne om ikke å bruke juridiske termer overfor barn, sa de to.

Erkjennelse ga god utvikling

Mens voksne gjerne har en veldig klar formening om de vil erkjenne skyld eller ikke, stiller det seg ofte annerledes med de yngste, som kan være påvirket av foreldre eller av kameratgjengen. Lozic ba advokatene være bevisste på at deres rådgivning kan ha noe å si for barnets vei videre inn i voksenlivet, og ga et eksempel fra egen erfaring om en ung gutt med lang kriminell løpebane.

- Det var hans femte eller sjette hovedforhandling. Faren var med på alle møter vi hadde, og bedyret sønnens uskyld, og sa at politiet bare var ute etter å ta ham. Til meg sa gutten i alle sakene at han var skyldig, men han ville ikke si det, for da ville faren hans bli sint, for faren likte ikke politiet. Han ble dømt i alle sakene, bortsett fra en, der han faktisk hadde tilstått overfor meg. Så kom det en ny sak, en voldssak. Da foreslo jeg at faren skulle sitte på gangen. Med gutten drøftet jeg betydningen av erkjennelse, både for ham og for fornærmede. Det endte med at han erkjente skyld, og han fikk straffen sin. Men da stoppet det. Det ble hans siste straffesak. Med unge klienter er det viktig å ta en alvorlig prat om hva en tilståelse kan bety, sa Lozic.

- Jeg føler at vi har en større moralsk forpliktelse overfor de unge, enn når det gjelder voksne, sa hun.

Har det vondt

Lozic sitter i en tverrfaglig arbeidsgruppe i regi av Domstoladministrasjonen om behandlingen av barn i domstolen, og hadde i forkant av foredraget innhentet mange synspunkter fra unge straffedømte som er knyttet til Forandringsfabrikken, et kunnskapssenter drevet av og for barn og unge.

– De vil at det skal brukes mye tid på sakene. De forstår at det må stilles kritiske spørsmål til dem, men vil gjerne ha en forklaring på hvorfor spørsmålene stilles. De ønsker at det skal skapes en trygg stemning i retten, at rettssalen er liten, og at man ikke trenger å bruke mikrofon. De vil gjerne ha en hovedregel om lukkede dører, og ingen presse tilstede.

– De er også veldig vare på ladede ord som brukes i innledningsforedrag, og ber oss passe på hvilke ord vi bruker. De vil gjerne ha en egen liste over ungdomsforsvarere, i hovedsak over hvem som ikke bør være forsvarer for ungdom. Det siste de ba meg si til dere, som de vil at dere skal tenke på i møtet med ungdommen, er at de ikke har gjort kriminelle ting for å tøffe seg, men fordi de har det vondt.