Ny studie: – Følelsesstyring bør være pensum på jussen

Dette er blant spørsmålene den svenske sosiologen Lisa Flower forsøker å svare på i sin studie Loyalty Work: Emotional interaction of defence lawyers in Swedish courtrooms.

Flower, som er stipendiat ved Sosiologisk institutt ved Lund Universitet i Malmø, ser nærmere på forsvarsadvokaters rolle i det hun kaller «emosjonelt ladde, men emosjonelt begrensede situasjoner».

«Opprørte klienter, uforutsigbare forstyrrelser, rystende bevis, følelsesstyrte saksøkere, til og med moralsk mistenksomhet forventes å bli behandlet på en korrekt og passende måte. Denne avhandlingen analyserer hvordan dette gjøres i en svensk kontekst, med spesifikt fokus på straffesaker i tingretten», forteller Flower i studiens innledning.

Sosiologen observerte over femti straffesaker og dybdeintervjuet atten advokater i arbeidet med studien.

Du kan lese hele studien her.

Usynlige forventninger

Forsvarsadvokater opptrer i tråd med usynlige emosjonelle, gjensidige og seremonielle forventninger, konkluderer Flower.

«De forsøker å representere sine klienter ved å sørge for at både klientens, andre aktører og deres egen fremtreden i retten holder seg innenfor rammen av lovens emosjonelle regime. Samtidig forventes forsvaret – forsvarsadvokaten og den tiltalte – å fremstå som forent.»

Disse strategiene innebærer emosjonelt arbeid og det Flower kaller «facework»; at ingen taper ansikt. Og lære seg dette arbeidet burde være en del av juristers teoretiske grunnopplæring, mener sosiologen.

Teoretisk opplæring i det Flower kaller «emotion management» - følelsesstyring – vil ikke bare redusere usikkerhet, men gi uerfarne advokater nyttig informasjon om egen rolle-utførelse, mener hun, og peker på at emosjonell kunnskap også vil forhindre utbrenthet.

Utbrenthet er en utpreget risiko i yrker med høy grad av rolle-konflikt, så som hos strafferettsadvokater, påpeker hun.

Rambo vs. Bambi

Hennes studie konkluderer også med at mange tiltalte har feilaktige forventninger både til sakens gang, og til forsvarsadvokatens rolle. Dette gapet bør brolegges med informasjon til klienten ikke bare om de ulike aktørenes roller, men også om hvordan aktørene kommer til å opptre i retten, foreslår Flower.

«Det ligger i sakens natur at en straffesak innebærer en krenkelse av den tiltaltes selvbilde. Jeg foreslår at å forklare «the rules of the game» kan hjelpe klienten i å forstå at disse krenkelsene er en iboende del av samspillet i retten, heller enn et angrep på klientens karakter. Tiltalte trenger å bli bedre informert om hva som faktisk vil skje i løpet av rettssaken, ikke bare rent prosessuelt og praktisk, men også følelsesmessig».

Og dersom klienten forventer at advokaten er en Rambo, men får en Bambi, kan dette også skape skepsis, sier hun.

«Å styre klientens forventninger er en sentral del av forsvarsadvokatens rolle», skriver Flower.