Forsvarergruppen advarer om antall barn plassert på celle i arresten.
278 barn på glattcelle i 2019
18 barn satt over 24 timer på glattcelle i Oslo, men politiet mener at sentralarresten er godt nok tilrettelagt. Forsvarergruppen er bekymret for mulige skadevirkninger – spesielt ved isolasjon.
Ifølge politiets årsrapport for 2019, ble 278 mindreårige plassert på celle etter å ha blitt fremvist for arrest. 90 prosent av disse, altså 248 unge, ble pågrepet og satt på celle i Oslo. De resterende 30 innsettelsene ble gjort av alle de øvrige distriktene til sammen.
Ingen av barna var 14 år eller yngre, ifølge politiet. Majoriteten, 166, var 17 år, og de fleste, 158 i alt, satt på celle i over ti timer. I gjennomsnitt satt de mindreårige i Oslo på celle i drøye elleve timer. Det lengste oppholdet varte i 38 timer og 47 minutter.
Annonse
Det høye antallet av barn i sentralarresten i fjor bekymrer Forsvarergruppen. I høst sendte de derfor et omfattende brev til Oslo-politiet.
– Vi har fått flere henvendelser fra medlemmer som reagerer på at det er mange barn, særlig i Oslo, som havner på celle i arresten. Vi ønsker å få svar på hvordan politidistriktet selv forholder seg til antallet, om det er grunnlag for bekymring på det nivået vi opplever og om hvilke tiltak som finnes, sier styremedlem Marit Lomundal Sæther.
Savner tiltak
«Vi er ikke kjent med at det i tilknytning til sentralarresten finnes særskilt tilrettelagte rom som anvendes for pågrepne personer U18. Det er spesielt viktig at det finnes slike «fasiliteter» i sentralarresten, all den tid det er her de fleste arresterte barna i Norge oppholder seg», skriver Forsvarergruppen.
Gruppen ønsker en forklaring på hvorfor det er langt flere mindreårige som plasseres på celle i Oslo sammenliknet med resten av landet. Videre minner den om at mindreårige skal overføres til fengsel «snarest mulig» og senest dagen etter pågripelse.
«Våre medlemmer erfarer imidlertid at overføring til fengsel først vurderes når den absolutte fristen nærmer seg, og ikke snarest mulig etter innsettelse (…).»
Behandles likt som voksne
Forsvarergruppen peker på at arrestinstruksen klart sier at det skal tilrettelegges for mindreårige i arrest på en slik måte som gjør oppholdet minst mulig belastende. Politidirektoratets årsrapport lister blant annet opp åpen celledør med voksen kontinuerlig til stede, hyppigere inspeksjon, mulighet for tett kontakt med foresatte og «mindre belastende» celler som eksempler på slik tilretteleggelse.
Dette er tiltak Forsvarergruppen ikke kjenner igjen, skriver den i brevet.
«Med unntak av at det muligens foretas hyppigere inspeksjon og at det forekommer besøk av barneverntjenesten, ser vi ikke at mindreårige behandles særlig annerledes enn voksne i sentralarresten.»
– Min bekymring er at barn i større grad plasseres på celle i Oslo enn ellers i landet uten at det er tvingende nødvendig i de aller fleste tilfeller. Jeg mener at begrepet «tvingende nødvendig» tolkes for vidt, og jeg forstår ikke alltid hva som legges i det, utdyper Marit Lomundal Sæther.
BARN I ARRESTEN
Av de 278 mindreårige som ble pågrepet og satt på celle i 2019, ble 248 av disse satt på celle i Oslo. De resterende 30 er fordelt på resten av alle landets politidistrikter.
0 barn var 14 år eller yngre
31 var 15 år
81 var 16 år
166 var 17 år
18 mindreårige satt på celle i over 24 timer
158 mindreårige satt på celle i mer enn ti timer
50 mindreårige satt på celle mellom seks og ti timer
69 mindreårige satt på celle mellom en og fem timer
Én mindreårig satt på celle i under én time
540 mindreårige ble fremstilt for arrest uten å bli plassert på celle
Totalt var det 18 mindreårige i Oslo som satt på celle i over 24 timer i 2019. Dette mener Forsvarergruppen er isolasjon.
«Vi har ikke erfaring med at dette overholdes ved U18-opphold i sentralarresten. Tvert imot rapporterer våre mindreårige klienter om at de er alene på cella med unntak av når de tilses av arrestforvarere (…) og ved besøk av advokat eller barnevernvakt (…). Dersom det utføres tilsyn av helsepersonell gjennomføres det kortvarig og rutinemessig», skriver Forsvarergruppen.
– Vi er redde for skadevirkningene en celle kan få på mindreårige, særlig hvis de isoleres. Det er også en bekymring at ungdom skal hardne til, og få et mer anstrengt forhold til politiet. Mange reagerer veldig sterkt på å bli plassert på en celle, sier Sæther.
Både Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Barneombudet stiller seg bak Forsvarergruppens henvendelse til politiet.
Mener arresten er tilrettelagt for barn
I starten av desember fikk Forsvarergruppen svar fra Oslo politidistrikt.
«Oslo politidistrikt har flere tilrettelagte rom for mindreårige både på politihuset og de andre stasjonene. De fleste barn som anholdes av politiet i Oslo innbringes ikke til arresten. De ivaretas av barnevernsvakten på politihuset som har egnede rom, eller de kjøres direkte hjem til foresatte. Oslo politidistrikt har et annet datasystem for registrering av arresterte enn de øvrige politidistriktene. Det skyldes omfanget av innbrakte i Oslo, og i vårt arrestsystem registreres kun de som er kjørt inn til sentralarresten», skriver politiinspektør Egil Jørgen Brekke.
I Oslo har man tre celler innredet spesielt for mindreårige, det finnes et eget oppholdsrom som kan benyttes og man ser nå på muligheten for å endre deler av arresten slik at arrestanter kan settes på celle med åpen dør, ifølge politiinspektøren.
«Mindreårige i arresten skal tilbys hyppigere lufting og inspiseres oftere, men mange av de mindreårige legger seg ofte til å sove, og politiet vekker ikke de som sover under inspeksjon. Alle mindreårige gis tilbud om samtale med barnevernsvakten, og arresten har mer kommunikasjon med mindreårige over calling-anlegget enn andre innsatte. Det er plassert TV på de spesielt tilpassede cellene. Politiet søker alltid å gjøre oppholdet så kort som mulig, og vi forsøker å starte avhør hvor de får samvær med etterforsker så snart det er mulig», redegjør Brekke som avslutter brevet med:
«Det er ikke innarbeidet god nok rutine i forhold til å sikre at mindreårige blir kjent med sin rett til å tilkalle omsorgspersonell, og det vil bli korrigert etter Deres henvendelse.»
Å sette mindreårige i arrest er noe politiet ser på med stort alvor og det skal mye til før mindreårige låses inne i en celle, supplerer politiinspektør Erling Fosse i en epost til Advokatbladet.
- Man prøver å finne de beste løsningene ut ifra situasjonen. Oslo politidistrikt har innredet tre celler spesielt for mindreårige. Det er også satt i gang et prosjekt for å undersøke muligheten for å endre deler av arresten slik at arrestanter uten behov for isolasjon kan settes på celle med åpen dør. I tilknytning til arresten er det også et oppholdsrom som kan benyttes dersom det ikke er nødvendig å sette den mindreårige på celle, skriver han.
- Mindreårige i arresten skal tilbys hyppigere lufting og inspiseres oftere, men mange av de mindreårige legger seg ofte til å sove, og politiet vekker ikke de som sover under inspeksjon. Alle mindreårige gis tilbud om samtale med barnevernsvakten og arresten har mer kommunikasjon med mindreårige over calling-anlegget enn andre innsatte. Politiet søker alltid å gjøre oppholdet så kort som mulig, og vi forsøker å starte avhør hvor de får samvær med etterforsker så snart det er mulig.
- Politiet skal forsøke å finne lempelige løsninger
I 2018 ble det fastsatt ny arrestinstruks med veileder der det blant annet er gitt retningslinjer for håndtering av mindreårige i politiarresten, trekker Fosse frem.
- Det skal mye til før mindreårige settes inn i låst celle i politiarrest, som for mange kan oppleves belastende. Politiet skal forsøke å finne lempelige løsninger, eksempelvis at de plasseres i sammen med en voksen på kontor eller lignende, istedenfor for på celle. Man har åpen celledør med voksen person på utsiden, hyppige inspeksjoner og lufting, foresatte er til stede under oppholdet, eller barnevernet tar hånd om vedkommende, skriver han.
- Ved bygging av nye politiarrester er det satt krav om celletype som er tilrettelagt for mindreårige, slik at belastningen skal være minst mulig for dem.
Låst celle brukes når det er tvingende nødvendig ved alvorlige lovbrudd som eksempelvis grov vold, grove ran og voldtekter, og det ikke finnes andre løsninger, ifølge Fosse.