Justispolitikken har lenge vært preget av at det er upopulært å fremme alternativer til kontroll og straff for å håndtere mindreårige som potensielt bryter loven eller forstyrrer ro og orden.
Det mener hvert fall Katrine Holter, strafferettsforsker på Politihøgskolen. Hun leder podkasten Rett & Slett hvor hun nylig hadde besøk av forsvarer Marit Lomundal Sæther og sivilombud Hanne Harlem for å diskutere problematikken rundt mindreårige i arresten.
- Det virker til å handle primært om to problemstillinger; om man har praktisert en for lav terskel, altså at det er for mange barn som sitter i arrest, og om de blir sittende for lenge, sier Holter.
Forsvarer Sæther opplever at det å putte barn i arresten virker «fryktelig mot sin hensikt». Hun er styremedlem i Forsvarergruppen.
- Mitt inntrykk er at å plassere barn på glattcelle bare fører til mindre tillit til politiet, mer sårbarhet og et hardnet miljø.
Samtidig har ikke barn krav på forsvarer på ethvert trinn av en straffesak, sier hun.
- I Norge har man en bestemmelse om forsvarer når barn pågripes som er bedre enn for voksne, men man har ikke en absolutt rett til forsvarer under etterforskning av en straffesak. Det mener jeg at man bør ha og det skal man ha etter internasjonale standarder. Dette gjelder ikke bare barn som er pågrepet, men også under etterforskning generelt, hvor barn ikke alltid får forsvarer i avhør. Her savner jeg oppfølging fra Justisdepartementet og Riksadvokaten.
- Det kan åpenbart ikke være tvingende nødvendig å putte barn i arresten hver gang dette blir gjort i Oslo
Like før jul publiserte Sivilombudet rapporten Barn i arrest hvor det har kartlagt hvordan barns rettigheter ivaretas når de blir pågrepet av politiet og plassert i arresten. Bakgrunnen var at antall barn i arresten plutselig økte i 2018 etter flere år med nedgang. Det er i hovedstaden at de fleste pågripelsene av barn skjer.
- Jeg mener det åpenbart ikke kan være tvingende nødvendig å putte barn i arresten hver gang dette blir gjort i Oslo politidistrikt. Samtidig har man en bygning som ikke tillater noen andre alternativer, og derfor må det forekomme tilfeller der som ikke er lovlig, sier Sæther.
I Oslo er glattcellene små betongrom med et lite vindu vendt mot himmelen og et hull i gulvet til toalett. I tillegg får man en tynn madrass og et teppe. Fem celler er tilpasset barn ved at de har en annen farge på veggene og en TV.
- For meg er det helt opplagt at man eksempelvis innbringer noen som er utagerende og har våpen. Da er det lett å forstå at man pågriper. Men det er et hav av forskjell på om man da blir plasserte i et mer alminnelig rom med åpen dør og sammen med et voksent menneske fremfor en glattcelle, sier Hanne Harlem.
I tillegg til å peke på utfordringen med få tilpassede rom i arresten, trekker både Harlem og Sæther også frem bemanning som en bekymring.
- Et tredje strukturelt problem; man har ikke bemanning nok til å gi barna tilstrekkelig menneskelig kontakt, noe de har krav på etter intern norsk lovgivning og det tilsier også internasjonale standarder, sier forsvarsadvokaten.
Psykiske, fysiske og kognitive skader
Men hvorfor er det egentlig så problematisk at barn sitter i arresten, spør programleder Holter.
- Fordi det er et inngrep hvor staten utsetter sårbare barn for helserisiko. Man plasseres potensielt på glattcelle når man settes i arresten. Alle voksene gjør det, men også mange barn. Det er et opphold som ikke er tilpasset mennesker generelt, men særlig ikke barn, svarer Sæther.
Det skyldes nok primært at oppholdet mangler menneskelig kontakt, noe vi er helt avhengige av, tror hun.
- I tillegg er det en fryktelig stressende situasjon. Det er dokumentert at det kan være helsefarlig etter relativt kort tid, og når staten da iverksetter slike inngrep mot barn, er det svært problematisk etter mitt syn.
Helserisikoen er knyttet til både psykisk, fysisk og kognitiv svekkelse.
- Dårlig hukommelse, magesmerter og søvnproblemer er vanlige utfordringer, samtidig som det også er større psykiske risikofaktorer som gjør at man kanskje er spesielt bekymret for nettopp det.
- Glattcelle er det siste de trenger
Sæther sier det er vanskelig å vite om glattcelle faktisk har vært nødvendig i de enkelte tilfellene fordi den brukte lovhjemmelen ikke sier noe om alvorlighetsgrad.
- Man har en oversikt basert på hovedkategoriene våpen, trusler, drapsforsøk, sedelighet, narkotika, vold og ran. Samtidig har man kategorien «annet» som trolig knytter seg til innbringelser etter politiloven, altså for å opprettholde ro og orden, forklarer hun.
Hvorfor blir barn plassert i arresten?
Grunnlaget etter loven må være at de er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre fengsel i mer enn seks måneder. I tillegg må det foreligge en fare for at de unndrar seg strafforfølgning, eller eventuelt at de forspiller bevis, eller at det er gjentakelsesfare for nye straffbare forhold.
Det skal være særlig påkrevd, og det skal være en høyere terskel for å plassere barn i arresten enn voksne. Samtidig skal være det være tvingende nødvendig faktisk å plassere på celle. Det er en egen særbestemmelse for personer mellom 15 og 18 år. Barn under 15 skal følges opp av barnevernet der det er nødvendig.
Kilde: Marit Lomundal Sæther
- Jeg synes det er trist at vi ikke har noe annet system for håndtering av barn som skal tas vare på av myndighetene, for det er jo det dette egentlig er. Jeg forstår at det er vanskelig å håndtere barn som er ruspåvirket og utagerer, men jeg tror likevel glattcelle er det siste de trenger.
- Hver gang jeg har møtt barn på glattcelle, har jeg ment at det har vært unødvendig. I de fleste tilfeller er de mistenkt i en eller annen straffesak og oppfører seg helt adekvat. Det må bygges andre alternativer til glattcelle.
Glattcelle vs. barnevernet
Man må aldri miste forebyggingsperspektivet av synet - selv om mindreårig kommer med våpen, mener sivilombud Harlem.
- Det er veldig viktig at man hele tiden har i hodet hva det er som forebygger, hva det er som hindrer at det gjentar seg. Hvordan behandler man en ungdom som åpenbart er på feil kurs?
Det finnes jo alternativer i de fleste tilfeller, påpeker Sæther.
- Barnevernstjenesten har et apparat for det her. Jeg lurer litt på om dette er en gruppe som kanskje er litt gitt opp av barneverntjenesten. Jeg tenker at barnevernet burde hatt en del tilbud, samtidig som det foreligger en del tilbud som burde ha vært tilpasset. Hvorfor disse ikke ble brukt i tilfellene der mindreårige ble plassert på celle, har jeg vanskeligheter med å forstå.
Hele episoden kan du høre her!
