Maria Hessen Jacobsen.
Foto: Tor Erik H. Mathiesen
Forsvarergruppen: - Strengere restriksjoner enn nødvendig i fengslene
Mange innsatte har det ekstra krevende under pandemien, mener Forsvarergruppen og Menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen. - De vondeste historiene er fra innsatte som ikke får ha fysisk kontakt med sine barn.
Det sier advokat Maria Hessen Jacobsen, som er styremedlem i Forsvarergruppen og Menneskerettighetsutvalget og partner i Elden Advokatfirma.
Hun forteller at historien til kvinnen fra avdeling 2B på Bredtveit fengsel, som har skrevet innlegg her i Advokatbladet - ikke er unik.
- Flere klienter i ulike fengsler har uttrykt fortvilelse over at restriksjonene rammer dem særlig hardt. De vondeste historiene er nok innsatte som ikke får ha fysisk kontakt med sine barn, eller som blir ufrivillig isolert som følge av smittevernsrestriksjoner eller kapasitet, sier Jacobsen.
- Hyppige innskrenkninger, treghet i gjenåpning og lettelse og manglende samsvar mellom praksis for innsatte og ansatte er til stor frustrasjon, forteller hun.
- Et grelt eksempel er et fengsel som innførte full stans i alle besøk, men samtidig tillot anleggsarbeidere fritt å gå rundt uten masker.
Etterlyser kontroller av vurderingene
Kriminalomsorgen må ikke pålegge strengere tiltak i fengslene enn det som er smittevernfaglig og rettslig nødvendig bare for sikkerhets skyld, påpeker hun.
-Kriminalomsorgsdirektoratet bør hyppig kontrollere vurderingene til de laveste nivåene. Skjønnsrommet og uklarheten som i dag finnes i regelverket, bør utnyttes til innsattes fordel, ikke misbrukes. Enhver restriksjon for innsatte ut over ordinær frihetsberøvelse utgjør et inngrep etter EMK artikkel 8, og skal dermed være lovhjemlet, ha et legitimt formål og skal ikke gå lenger enn nødvendig, sier Jacobsen.
Hun mener at tilpasninger for å lette restriksjoner bør være systematiske og fleksible, og at fengslene bør strebe etter å utvise kreativitet for å aktivisere innsatte.
- Dekning av innsattes telefonkostnader er et minimum. Videosamtaler likeså, og utvidet tid til dette. Fremstillinger til samvær med barn utendørs der besøk inn i fengselet ikke kan gjennomføres er et eksempel på god praksis.
- Mer følbare konsekvenser
At smittenivået i norske fengsler er holdt nede, er bra, understreker hun.
- Det er viktig å hindre større utbrudd inne i fengslene. Innsatte må derfor tåle en del restriksjoner, som samfunnet ellers også må. Men ethvert tiltak får mer følbare konsekvenser for innsatte, som ikke har de alternativer som vi andre har, som å gå en tur sammen utendørs, ringes oftere, møtes digitalt, eller klemme de vi bor sammen med, sier hun.
Hun minner om at norske fengsler har mottatt kritikk fra mange hold på grunn av omfattende isolering av innsatte.
- Menneskerettsutvalget kritiserte den uhjemlede karanteneisolasjonen som ble innført våren 2020, og Forsvarergruppen ser det som problematisk at det fortsatt iverksettes strengere restriksjoner enn det som kan anses nødvendig og forholdsmessig ovenfor innsatte, og som ikke alltid virker å være tilpasset smittetrykket utenfor. At restriksjoner som normalt ikke følger ordinære fengselsopphold nå er iverksatt, burde få konsekvenser for for eksempel tidspunktet for prøveløslatelse, sier Jacobsen.