Justisdepartementet definerer ikke forsvarsadvokater som en samfunnskritisk funksjon

I forbindelse med at barnehager og skoler nå holder stengt for å bremse spredningen av koronavirus, har Justis- og beredskapsdepartementet laget en oversikt over hvilke ansatte i de 14 samfunnskritiske funksjonene som bør ha tilbud om skole- eller barnehageplass ved behov.

Forsvarsadvokater står i en særstilling i krisesituasjoner, og deres arbeid må opprettholdes under korona-epidemien, har Elden-advokat Bernt Heiberg tidligere sagt til Advokatbladet.

LES OGSÅ:

- Forsvarsadvokater har samfunnskritisk funksjon

Det er foreløpig ikke den linjen departementet har lagt seg på, og hverken forsvarsadvokater eller bistandsadvokater er inkludert i oversikten - i motsetning til dommere, statsadvokater og Den høyere påtalemyndighet. Departementet bekrefter overfor Advokatbladet at listen skal gi et helhetlig bilde, men skriver på sine nettsider at den ikke er «uttømmende» og «kan endres».

- Vi skal klare dette også, men det er bekymringsfullt at man ikke klarer å se vår plass i en lovformelig prosess. Hva skal man med kun dommere og påtalemyndighet, hvis man ikke har en forsvarer, sier leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson.

TIPS OSS! Hvordan takler du eller ditt firma korona-tiltakene? Har du et spørsmål du mener vi bør stille til myndighetene? Ta kontakt her!

Gjelder dommere, statsadvokater og påtalemyndighet

I NOU 2019: 13 Når krisen inntreffer defineres kritiske samfunnsfunksjoner innen lov og orden blant annet med kategoriene «rettssikkerhet» og «etterforskning og iretteføring.»

Som nødvendig funksjonsevne under rettssikkerhet står det: «Evne mot å verne mot vilkårlig, uberettiget eller på annen måte ulovlig inngripen i den enkeltes friheter og rettigheter.»

I departementets konkrete oversikt, er det Domstolsadministrasjonen, domstolene, Høyesterett og Riksadvokaten som er oppført som virksomheter med kritisk samfunnsfunksjoner her, herunder dommere, statsadvokater og Den høyere påtalemyndighet.

Funksjonsevne under etterforskning og iretteføring beskrives som «evne til å forfølge alvorlige straffbare forhold i tråd med gjeldende regelverk.» Her finner vi virksomhetene påtalemyndighet, politiet, PST og domstolene, som inkluderer dommere og statsadvokater. I tillegg står det:

LES OGSÅ:

Frykter store konsekvenser for små advokatfirmaer

«Virksomheter i straffesakskjeden må fungere, for eksempel gjennomføring av fengslingsmøter/varetektsfengsling og kommunikasjonskontroll.»

Forsvarsadvokater nevnes likevel foreløpig ikke i noen av kategoriene.

Ber om presisering

Elden-advokat Bernt Heiberg tror forsvarsadvokatenes manglende tilstedeværelse i oversikten er et resultat av en forglemmelse eller manglende presisering.

Selv har han nå skrevet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og bedt om en presisering, men har foreløpig ikke fått svar.

- Etter disse premissene er det ikke mulig å opprettholde straffesakskjeden uten at forsvarere også deltar i prosessen, mener Heiberg.

- Sier mye om myndighetenes tilnærming

Marius Dietrichson sier det ikke er gitt at alle advokater bør inkluderes, men at det fremstår som helt klart at også forsvarsadvokater, eller et utvalg av disse, må inn.

- Påtalemyndighet og dommere står oppført av hensyn til straffesakskjeden, slik at man skal kunne etterforske, iretteføre og påtale straffbare handlinger. Loven krever at en forsvarer er involvert om dette skal skje på lovformelige måter.

Selv om han sier pass av forsvarsadvokaters barn i en krisesituasjon ikke er et spørsmål med høy prioritet hos Forsvarergruppen, mener han at det er påfallende at disse blir ekskludert.

- Det sier mye om myndighetenes tilnærming til dette – at de ikke klarer å se hva forsvarerens rolle i den enkelte sak dreier seg om.