At regjeringen ikke følger anbefalingen fra Salærrådet, og at den verken kommenterer hvorfor den ikke gjør det, eller foreslår en opptrappingsplan, har satt sinnene i kok blant mange forsvarere. Mange ønsker en ny streike-aksjon.
- For to år siden stod jeg her og oppfordret forsvare til å aksjonere for økt rettshjelpssats. Vi satte makt bak synspunktene våre, og hadde en aksjon som var gjennomtenkt og vellykket, sa Frode Sulland under posten «Åpen talerstol» på høstseminaret.
- Den gang var satsen på 1085 kroner. Nå er forslaget at den skal økes til 1215 kroner. Justert for inflasjon, betyr dette en reell nedgang på 3,4 prosent. Det er det vi har oppnådd med aksjonen, sa Frode Sulland.
I denne perioden nektet advokater å påta seg straffesaker i Høyesterett.
- Kan sette Salærrådet på spill
Som en løsning på streiken, ble et uavhengig Salærråd opprettet i august 2022. Rådet skal hvert år skal komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.
Ifølge avtalen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Advokatforeningen, forpliktet regjeringen seg til å arbeide for en bærekraftig rettshjelpssats.
På høstseminaret advarte Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas mot følgene som kan oppstå ved en ny aksjon.
- Vi har med det nye Salærrådet fått en veldig god ordning som vi risikerer å sette i spill med en ny aksjon, mente Wessel-Aas.
– Ingen tvil om at aksjon hadde effekt
Han viste til at Salærrådet om kort tid vil legge frem en ny anbefaling for rettshjelpssatsen for 2025.
– Vi er nødt til å tenke langsiktig, uansett hvor forbannet vi
er, rådet Wessel-Aas.
– Jeg er enig i at budsjettforslaget vi har fått, er et
avtalebrudd. Samtidig vet jeg at både Justisdepartementet og politisk ledelse
vil si at fra streiken begynte og frem til i dag, har det vært historisk løft
på satsen. Nominelt er det riktig. Det er ingen tvil om at aksjonen hadde
effekt. Likevel er det ikke noe å klappe for. Realiteten er at vi har fått en
realnedgang – igjen – som følge av inflasjon.
- Dere må tenke på hva vi har, hva vi hadde og hva det er vi
kan få, fortsatte Wessel-Aas.
– Da jeg ble leder, arvet jeg mantraet om at vi ønsket
forhandlingsrett. Fort skjønte jeg at det ikke nødvendigvis fører til noe.
Ytringsfriheten sikrer oss allerede rett til å forhandle. Det kommer aldri til
å skje at vi kan tvinge regjeringen og Stortinget til å skrive under på en
avtale om at de er bundet til å bli enige med oss hvert år.
- Utopi med aksjon som rammer alle instanser
Før Salærrådet kom på plass, hadde Advokatforeningen et årlig møte med Justisdepartementet der foreningens synspunkter ble presentert.
– Altså hadde vi egentlig ingenting, sa Wessel-Aas.
– Med Salærrådet har vi fått en objektiv standard for hva som er bærekraftig. Rådets
anbefaling vil være offentlig tilgjengelig hvert år. Den vil minne alle om at
så lenge satsen ikke er i tråd med rådets vurderinger, har politikerne
akseptert at vi ikke har en bærekraftig rettshjelpsordning, sa han.
- Må gjøres så mye som mulig
Frode Sulland mener at en streikeaksjon ikke kan utelukkes på det nåværende tidspunktet.
- Det nytter ikke å si nå at vi ikke skal gjøre noe, men bare godta det som kommer. Det er det nye styret i Forsvarergruppen og Advokatforeningen som må avgjøre hva den skal gjøre når den ser hva som kommer ut av budsjettforhandlingene i Stortinget, sa han.
- Nå må det gjøres så mye som mulig for å presse frem et budsjett som ser annerledes ut. Vi kan i alle fall ikke utelukke en ny aksjon nå, sa Sulland.