Forsvarergruppen mener at økningen av salærsatsen med bare fem kroner pr. time er en sterk provokasjon som vil ramme de svakeste. Regjeringen, derimot, mener at advokater samlet sett har fått mye.
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) i Justis- og beredskapsdepartementet vil ikke være med på at den beskjedne salærøkningen viser at advokater ikke er viktige for regjeringen.
– Hvorfor er salærsatsen bare foreslått økt med fem kroner?
– Det er faktisk en økning, og dette var det vi fikk til, i skarp konkurranse med andre viktige formål i justissektoren, sier Brein-Karlsen.
– Så advokatene var ikke like viktige?
– Advokatene er jo en av gruppene som faktisk har fått penger, så jo, så klart de er en viktig gruppe. Å få til en økning var viktig for meg. Men det er et veldig behov for ressurser til kriminalomsorgen, til politi og domstol, og i helhet blir det en liten økning i salærsatsen, sier Brein-Karlsen.
– Frykter du at færre advokater nå vil påta seg å jobbe for offentlig salærsats?
– Hvis Advokatforeningen sier det, skal vi ta det på alvor. Men fra 2008 til 2013 har det vært en samlet utgiftsøkning til advokater og bistandsadvokater på 37 prosent. Advokater har fått mye, ettersom volumet har økt, selv om de må jobbe mer for pengene, sier han.
– Avtalebrudd
– Økningen til bistandsadvokater har vært politisk villet, og det er innført nye regler som fører til økt bruk av bistandsadvokater. Dette er med på å bygge et markedsgrunnlag for advokatvirksomhet, og det håper jeg at Advokatforeningen merker seg, sier Brein-Karlsen.
Advokat Frode Sulland, leder i Forsvarergruppen i Advokatforeningen, sier at den foreslåtte økningen er et klart brudd på avtalen som ble inngått mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen i 1999, da Odd Einar Dørum var justisminister.
– Ifølge avtalen skulle det være en årlig heving av satsen basert på kostnads- og inntektsutviklingen. Når man nå hever satsen på et promillenivå, er dette et klart brudd på avtalen. I et møte med justisdepartementet i vår ga vi klart uttrykk for at salærsatsen har fått et etterslep på cirka tyve prosent de siste ti årene i forhold til utviklingen i samfunnet. I kroner og øre betyr dette faktisk at vi samlet burde fått økt satsen med i alle fall 25 prosent for å ta igjen etterslepet, for både å ta igjen etterslepet, og få det årlige tillegget, sier Sulland.
Vil påvirke negativt
En enda sterkere svekkelse av salærsatsen vil påvirke både kvaliteten på advokatytelsene som betales av det offentlige, og rekrutteringen negativt, mener han.
– Forslaget er en sterk provokasjon for alle landets advokater som jobber med saker betalt med offentlig salærsats. Dette er de aller viktigste sakene for enkeltmennesker, og advokattilbudet til disse blir svekket gjennom et slikt forslag, sier Sulland.
Regjeringen hevder at den er opptatt av helheten i straffesakskjeden. Da oppleves det uforståelig at man på den ene siden styrker politi og påtalemyndighet, og på den andre siden svekker den siktedes stilling, påpeker han.
– Dette er særlig problematisk i en tid der utfordringene står i kø for dem som siktes for straffbare forhold. Vi får stadig mer inngripende etterforskningsmetoder, sterkere krav om effektivisering av prosessen og strengere straffer, sier Sulland.
Forsvarergruppen er sterkt engasjert i saken, forteller Sulland.
– Vi vil nå drøfte hva som kan og bør gjøres for å forsøke å påvirke denne situasjonen.
Advokat Håkon Halvorsen i advokatfirmaet Øglænd & Co i Sandnes reagerer også sterkt på regjeringens forslag.
– Jeg jobber sjelden på offentlig salærsats, men en økning på 5 kroner, eller 37,50 kroner pr. dag, er en hån, sier han.
Han ser en risiko for at advokater vil vegre seg for å påta seg saker for offentlig salærsats.
– Dette vil gå utover de svakeste klientene. Betalingen er dårlig og systemet er byråkratisk og tidkrevende. Stykkprisbetaling og byråkrati ved fakturering gir mange ubetalte timer. Det er lite attraktivt å ta disse sakene, men mange gode advokater tar samfunnsansvar, sier Halvorsen.
Han synes at satsen er en provokasjon mot alle forsvarere og andre som gjør en samfunnsoppgave på offentlig salærsats.
– Regjeringen sier at den «satser på straffesakskjeden», men utnytter monopolsituasjonen til å dumpe prisen på forsvarernes arbeid. Mange tror at advokater tjener godt og er rike. Folk mener derfor at 970 kroner er kjempegod lønn, men man er tydeligvis ikke klar over at det koster å drive som advokat. En ting er at folk flest ikke vet dette. Det skuffende er at heller ikke regjeringen forstår det, sier Halvorsen.
Advokatforeningen oppfordrer sine medlemmer til å kontakte «sin» justispolitiker på Stortinget.
– Så mange medlemmer som mulig bør gi politikerne klar beskjed om hva de mener om budsjettforslaget. Det er svært viktig at politikerne forstår hvor sterkt engasjementet er hos våre medlemmer, sier generalsekretær Merete Smith.
Foreningen vil nå jobbe aktivt mot både de politiske partiene og mot flere stortingskomiteer for å få opp salærsatsen, opplyser Smith.
Justiskomiteen på Stortinget ledes av Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet. Hun er representant for Oslo. Første nestleder er Anders B. Werp (H), representant for Buskerud. Andre nestleder er Kjell Ingolf Ropstad (KrF), representant for Aust-Agder.
