Justisdepartementet foreslår flere nye lovendringer. Her justisminister Monica Mæland.Foto: Nina Schmidt
Vil ha ny time-begrensning for forsvarere og bistandsadvokater
Justis- og beredskapsdepartementet vurderer å forhåndsfastsette hvor mange timer det skal jobbes i et oppdrag, samt å begrense ankeadgangen i saksstyrende avgjørelser i straffeprosessen.
Torsdag denne uken sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut et forslag på høring om endringer i straffeprosessloven og straffeloven. Forslaget har bakgrunn i Straffeprosesslovutvalgets forslag til ny straffeprosesslov.
Saksstyrende kjennelse, prosessledende kjennelse, kjennelse som har til formål å styre sakens gang, for eksempel tvist om føring eller fremleggelse av bevis. Prosessledende kjennelser kan i betydelig grad omgjøres av den domstolen som har avsagt den.
Fra Store norske leksikon
Forslaget inneholder fire hovedpunkter:
Annonse
Forslag til ny §§ 315 og 377
315 første ledd skal lyde: Prosessledende avgjørelser kan ikke brukes som ankegrunn når de etter særskilt lovregel er uangripelige. Er en avgjørelse som nevnt i § 377 annet ledd benyttet som ankegrunn, gjelder begrensningene der tilsvarende.
§ 377 skal lyde:
Kjennelse eller beslutning kan ankes etter dette kapittel av enhver som avgjørelsen rammer, med mindre vedkommende kan bruke den som ankegrunn mot en dom eller den etter særskilt lovregel er uangripelig.
En kjennelse eller beslutning om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare ankes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. Reglene i §§ 308 og 309 gjelder tilsvarende.
Å begrense adgangen til å anke saksstyrende avgjørelser i straffeprosessen mer enn det som følger av straffeprosessloven § 377 og Straffeprosessutvalgets forslag.
Om skylderkjennelse i tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248 skal være tilstrekkelig når det gjelder straffbare forhold som kun kvalifiserer til bot.
Om det bør åpnes for å forhåndsfastsette bistandsadvokatens og forsvarerens oppdrag til et bestemt antall timer.
Om frihetsberøvelse (§ 254) og mishandling i nære relasjoner (§§ 282–283) skal unntas fra kravet om dobbel straffbarhet.
- Forslaget om å begrense timer er ikke veldig godt, sier Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen. (Se mer lenger ned på siden.)
«Etter straffeprosessloven § 377 er hovedregelen at enhver kjennelse eller beslutning av retten kan ankes. Det gjelder enten det er tale om en saksstyrende – prosessledende – avgjørelse eller en beslutning eller kjennelse som avgjør realiteten», heter det i høringsnotatet.
Det kan være grunn til å begrense ankeadgangen mer enn det som følger av dagens straffeprosesslov og av Straffeprosesslovutvalgets forslag, mener departementet.
«Mange avgjørelser om saksbehandlingen eller bevisføringen beror på skjønnsmessige vurderinger knyttet til hva som er forsvarlig saksbehandling eller tilstrekkelig bevisføring. Hvis slike avgjørelser kan overprøves fullt ut ved anke, er det en risiko for at underinstansen blir for tilbakeholden og forsiktig i saksstyringen i frykt for at avgjørelsen eller dommen blir opphevet. Som nevnt har Dommerforeningen og Borgarting lagmannsrett i sine høringsinnspill pekt på at dette antagelig er tilfelle i dag», skriver departementet.
Mildere krav til tilståelsesdommer
§ 248, nytt punkt d)
Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med siktedes samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder
d) forhold som utelukkende kvalifiserer til bot, inndragning eller tap av retten til å føre motorvogn mv., [såfremt lovbruddet har en strafferamme på 2 år eller lavere,] og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen.
Eller:
d) forhold som [bare kvalifiserer til en reaksjon som] kunne vært avgjort ved forelegg, [såfremt lovbruddet har en strafferamme på 2 år eller lavere,] og siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktelsen.
Departementet mener at det kan være grunn til å vurdere å innføre et ytterligere unntak fra kravet om uforbeholden tilståelse når det gjelder straffbare forhold som isolert sett kvalifiserer til bot, og foreslår to varianter av et nytt punkt i § 248 (se ramme).
«En innvending mot en slik regel er at det ikke nødvendigvis vil foreligge like klare bevis som i saker om ruspåvirket kjøring og kjøring uten førerkort. Den foreslåtte regelen har et generelt anvendelsesområde, og er ikke begrenset til bestemte lovbrudd. Den konkrete bevissituasjonen vil derfor i større grad variere. Det samme gjelder alvorlighetsgraden av lovbruddet. Samtidig mener departementet at det bør tas i betraktning at forslaget utelukkende gjelder bøteovertredelser, som ofte er av bagatellmessig karakter», heter det i notatet.
Vil spare på bistandsadvokat-kostnadene
Straffeprosesslovutvalget foreslo at retten i større grad skal kunne fastsette rammene for bistandsadvokatoppdraget på forhånd, og bare oppnevnes for en bestemt del av saken.
Oxford Research og Menon Economics har vurdert bistandsadvokatordningen, og anbefalte også å begrense bistandsadvokatenes tilstedeværelse under hovedforhandling.
I høringsnotatet vises det til at Borgarting lagmannsrett i en avgjørelse fra 2015 (LB-2015-147251) avgjorde at straffeprosessloven ikke gir hjemmel for at retten på forhånd kan begrense bistandsadvokatenes oppdrag til et bestemt antall timer.
Departementet mener at det er «gode grunner taler for å vurdere tiltak som kan legge til rette for en mer effektiv bistandsadvokatordning. Sakene med bistandsadvokat varierer betraktelig i karakter, omfang og varighet», og mener at det bør åpnes for at retten i større utstrekning enn i dag fastsetter rammene for bistandsadvokatoppdraget på forhånd.
Utgiftene til ordningen var i 2019 på 200 millioner kroner, ifølge notatet.
§ 100 i straffeprosessloven
§ 100. Når siktede skal ha forsvarer etter reglene i §§ 96-99, skal retten oppnevne offentlig forsvarer for ham. Erklærer siktede at han vil la seg bistå av privat forsvarer som han har antatt, oppnevnes offentlig forsvarer bare når det er nødvendig eller ønskelig med slik forsvarer ved siden av den private.
Det vil være hensiktsmessig å fastsette oppdraget til et visst antall timer, mener departmentet, og mener at det ikke foreligger «tungtveiende hensyn» til at oppdragene ikke skal kunne begrenses.
«Departementet understreker at rettens beslutning om en timebegrensning bør treffes etter en dialog med bistandsadvokaten og påtalemyndigheten om behovet for bistand og tilstedeværelse», heter det videre.
Vil ha økt kontroll
Departementet vurderer også å begrense antall timer for forsvarere oppnevnt etter straffeprosessesloven § 100 annet ledd.
Disse oppdragene varierer mye i karakter, omfang og varighet, mener departementet, som synes det kan være «hensiktsmessig at retten ved oppnevningen gis mulighet til å fastsette et timeantall basert på hva som anses som rimelig og nødvendig i lys av sakens karakter og grunnlaget for oppnevningen».
«På samme måte som for bistandsadvokaten antar departementet at en slik forhåndsfastsettelse vil være et mer effektivt virkemiddel for å få en viss kontroll med det arbeidet som utføres, enn at retten må gripe inn i et pågående arbeid eller beskjære salærkravet i etterkant. Forutsetningen skal fortsatt være at siktede får sine rettigheter tilstrekkelig ivaretatt. »
Et forslag er å innta en hjemmel om forhåndsfastsettelse i straffeprosessloven § 100 annet ledd, som et nytt tredje og fjerde punktum, skriver departementet.
Bestemmelsen kan lyde slik:
«Retten kan beslutte at forsvarerens oppdrag ikke skal overstige et bestemt antall timer. Retten kan utvide timeantallet ved behov.»
Dietrichson: - Griper inn i forsvarers vurdering
Marius Dietrichson.Foto: Henrik Evertsson
- Det er ikke mulig på forhånd å sette et endelig tak for det arbeid som skal gjøres, sier Marius Dietrichson, leder i Forsvarergruppen.
- Retten har dessuten allerede adgang til å begrense oppnevningen til kun å dekke konkrete gjøremål. Oppnevningen kan for eksempel begrenses til kun å dekke bistand under avhør og forberedelse til det. Eller den kan begrenses til å vurdere om det er behov for nye etterforskningsskritt. Mer detaljert enn dette er det ikke praktisk å være. Det vil være å gripe inn i forsvarerens vurdering, som må gjøres fortløpende, om hva som er nødvendig, sier Dietrichson.
Det er dessuten slik at det også skjer en etterskuddsvis kontroll, påpeker han.
- Det er kun er det arbeid som retten anser som nødvendig, som vil bli dekket. Den vurderingen retten her tar i ettertid, skjer på advokatens risiko. Det er ikke behov for ytterligere begrensninger, sier han.
Barn etterlatt i utlandet
Høringsnotatet foreslår også et unntak fra kravet om dobbel straffbarhet ved mishandling i nære relasjoner og frihetsberøvelse, og gjelder i saker der foreldre etterlater barn under uforsvarlige forhold i utlandet.
Bakgrunnen for forslaget er at Riksadvokaten mener at det bør vurderes om flere handlinger som helt eller delvis er begått i utlandet, bør være underlagt norsk jurisdiksjon uavhengig av om forholdet er straffbart i den aktuelle staten.
