Justisdepartementet kartlegger virkningene av advokatstreiken

«Justis- og beredskapsdepartementet ber om en rapportering om konsekvensene av aksjonen i tråd med spørsmålene i vedlegget. Rapporteringen bør være utformet slik at den kan videreformidles til Regjeringsadvokaten, eventuelt at det også følger med en rapportering i bearbeidet og anonymisert form som kan videreformidles», heter det i en epost sendt fra departementet til Riksadvokaten.

- Advokatforeningens aksjon våren 2024 hadde konsekvenser for politiet- og påtalemyndighetens etterforskning av alvorlige straffesaker, utdyper kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand til Advokatbladet. 

- For å få et oversiktsbilde over hvilke konsekvenser aksjonen samlet hadde for etterforskningen i perioden aksjonen pågikk, er det i etterkant av at aksjonen ble avsluttet bedt om en tilbakemelding om dette.

12 spørsmål

Gjennom nær fire måneder frem mot sommeren streiket en rekke advokater over hele landet for økt rettshjelpssats.

Aksjonen startet med at de hemmelige skyggeadvokatene, samt advokater som arbeider med saker om kommunikasjonskontroll, la ned arbeidet, før den senere ble utvidet til å omfatte barnehusene og også sakkyndige psykologer.

I bestillingen fra departementet, bes Riksadvokaten om å svare på tolv spørsmål fordelt på fire kategorier:

1) Generelt om advokataksjonens innvirkning på etterforskning av straffesaker og forutsetningene for å yte bistand til utenlandske myndigheter.

2) Dispensasjonspraksisen i saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning og virkningene av at dispensasjon ikke er gitt.

3) Dispensasjonspraksis i saker om utsatt og unnlatt underretning om skjulte tvangsmidler og virkningen av at dispensasjon ikke er gitt.

4) Bruken av alternativt verneting.

Riksadvokaten holdt også departementet fortløpende orientert om konsekvensene av advokatstreiken mens den pågikk.

- Antar at aksjonen hadde store samfunnsmessige konsekvenser

Da Forsvarergruppen bestemte seg for å aksjonere, var den klar på at den ønsket at aksjonen skulle få konsekvenser for etterforskning og for muligheten til å iverksette kommunikasjonskontroll og andre tvangsmidler. 

- Vårt valg av aksjonsform var helt bevisst, og vi ønsket å vise hvor viktig advokatrollen er på etterforskningsstadiet, sier gruppens leder, Mette Yvonne Larsen. 

Målet var å synliggjøre effekten av at regjeringen ikke prioriterer rettshjelpssatsen, fortsetter hun. 

- Samtidig var vi opptatt av at vi ikke skulle ramme sårbare grupper med aksjonen, slik som for eksempel mindreårige i straffesystemet.

- Vi er glade for at man nå prøver å kartlegge konsekvensene av aksjonen, og vi antar at svaret som kommer vil vise at aksjonen nettopp har fått store samfunnsmessige konsekvenser, i tillegg til konsekvenser for politiets etterforskning. 

- Vi håper også at dette blir en lærdom å ta med seg når vi skal forhandle om en bærekraftig rettshjelpssats i det videre.