Les Berit Reiss-Andersens tre tips til en god prosedyre, høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglunds tips til å skrive et ankeskrift, og forsvarer Petter Grannes' råd om hva advokaten skal si og ikke si dersom klienten ikke møter.
På Forsvarerseminaret tidligere i høst var forsvarer Berit Reiss-Andersen, høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund og forsvarer Petter Grannes invitert til å dele sine råd med Forsvarergruppens medlemmer i posten «Kort sagt på sju minutter».
Her er Reiss-Andersens tre råd i kortformat:
Annonse
1. Henvend deg til dommeren i prosedyren
– Prosedyren skal overbevise dommeren om at klientens sak er det riktige resultat, og vi skal hjelpe til med gode begrunnelser. Man må tenke på hva dommeren trenger for å oppnå resultatet man ønsker.
– Ikke undervurder meddommernes viktige plass.
– Man skal aldri finne seg i at dommeren ber om korte prosedyrer dersom tidsprogrammet sklir ut.
2. Ikke snakk for mye
– Mange snakker ukritisk for mye. Ikke gjenta selvfølgeligheter. Konsentrerer deg om det viktigste.
– En god fjellvettregel er å si fra hvor du går. Start med å identifisere sakens springende punkter. Hvis saken er en stor mosaikk med mange elementer, kan man tilby et kart for å manøvrere.
3. Etos, logos og patos
– Fortell en god historie. Bygg troverdighet. Man skal aldri jukse, ikke være unøyaktig, ikke tulle. Bruk også patos og logos, men vær klar over virkemiddelet.
– Snakk høyt og snakk tydelig. Dødssynden er å være kjedelig. Det blir man om man ikke konsentrerer seg om det som er interessant for dommeren å vite. Prøv å få litt spenning, bygg forventning og interesse. Man kan godt være morsom, men aldri en klovn.
Tips fra Høyesterett: Skriv kort!
Cecilie Østensen Berglund ga råd om hva advokater bør og ikke bør gjøre når de anker en sak til Høyesterett. Også hennes råd er gjengitt i kortformat:
Cecilie Østensen Berglund.
– Ikke skriv side opp og side ned om ting vi ikke kan prøve. Vi har ofte en veldig begrenset prøvingskompetanse, sa hun.
– Mitt beste råd er å skrive kort. Hvis dere trenger ti sider for å overbevise dommeren, er det noe som skurrer. Skjær til saken og løft frem det helt sentrale. Tre til fire sider er som regel mer enn nok. Gi heller en nærmere begrunnelse etter hvert.
Hvis man kan vise til tilsvarende saker i systemet, er det en stor fordel.
– Da får vi et ekstra insentiv til å ta akkurat denne saken. Fall ikke for fristelsen til å kamuflere en bevisanke som noe annet. Vi kommer til å oppdage det, sa Østensen Berglund.
Når tiltalte ikke møter
Petter Sogstad Grannes.
Da Forsvarergruppens Petter Sogstad Grannes i Advokatfirmaet Staff inntok podiet, snakket han om hvordan forsvareren skal forholde seg når tiltalte ikke møter:
- Forsvareren møter i retten klokka ni. Aktor er der, dommeren er der, men en viktig person på advokatens venstre side uteblir, og dommeren spør om forsvarer har snakket med klienten. Hva kan og bør man da svare i henhold til taushetsplikten?
– Taushetsplikten omfatter også om det eksisterer et klientforhold, identitet, timelister og annet som direkte eller indirekte kan gi grunnlag for slutninger om kontakten advokaten har eller har hatt med klienten og andre. At man i det hele tatt har hatt kontakt, er omfattet av taushetsplikten, sa Petter Grannes.
