10 tips for å håndtere klienter med psykiske lidelser

Det sa Marianne Teigland, psykologspesialist og enhetsleder for rettspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitetssykehus da hun talte for over 200 forsvarsadvokater tidligere i høst.

Flere undersøkelser, både nasjonalt og internasjonalt, viser at det er en større prosentandel blant innsatte i norske fengsler som sliter med blant annet psykiske lidelser, kroniske sykdommer og rusproblemer sammenliknet med befolkningen for øvrig.

I 2015 publiserte Victoria Cramer en kartlegging av forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte. Hele 92 prosent av studiens utvalg viste på undersøkelsestidspunktet tegn på en personlighetsforstyrrelse eller en psykisk lidelse.

I 2019 publiserte Helsedirektoratet en rapport som viste at 28 av totalt 47 spurte fengsler mente psykisk helse var den største helseutfordringen for innsatte. En snart tjue år gammel Fafo-rapport basert på intervjuer gjennomført med 260 innsatte, viste blant annet at halvparten av respondentene hadde en eller flere kroniske sykdommer, samt at de i langt høyere grad enn befolkningen ellers var plaget med psykiske problemer.

- Ha lav terskel for å foreslå foreløpig rettspsykiatrisk undersøkelse

Da Teigland talte for forsvarerne, ga hun tilhørerne en rekke konkrete tips til hva man kan gjøre ved håndtering av klienter med psykiske lidelser.

1. Ha spørsmålet om alvorlig psykisk lidelse og psykisk utviklingshemming i mente.

2. Meld fra til helsetjenesten/spesialhelsetjenesten ved bekymring. Deres observasjoner er viktige, ikke sitt med de alene.

3. Opplys så deskriptivt som mulig grunnlaget for bekymringen (opplysninger, observasjoner og uttalelser).

4. Hvis mulig innhent skriftlig samtykke fra klienten på forhånd. Det gjør en samtale mye enklere.

5. Vær oppmerksom på at klienten kan ha spesifikke ønsker om medikasjon, som helsetjenesten vurderer at det ikke er indikasjon for (for eksempel opiater og stimulanter). Det er ikke alltid klienten har et ønske som er bra for klienten på lengre sikt.

6. Vær oppmerksom på at klientens oppfatning ikke alltid er dekkende.

7. Husk at helsetjenesten har kunnskap og erfaring, og at de også ønsker det beste for sine pasienter.

8. Ha lav terskel for å foreslå foreløpig rettspsykiatrisk undersøkelse, og ta dette opp med klienten så tidlig som mulig.

9. Opplys klienten om at en rettspsykiatrisk utredning kan være til gunst.

10. Forbered klienten på undersøkelsen og bidra til at klienten møter dersom det er behov.