Avventer ny salæraksjon - vil se effektene av Salærrådet

Da det ble kjent at regjeringen ikke ønsker å bevilge mer enn 19 kroner per time til økning av den offentlige rettshjelpssatsen i statsbudsjettet for 2023, var forsvarerne skuffet.

- I den grad økningen er historisk, er det fordi den føyer seg inn i en lang historie om underregulering av forsvarernes rettshjelpssats, sa Forsvarergruppens leder, Marius Dietrichson, under det årlige forsvarerseminaret i helgen.

- Det er altfor dårlig. Men en grunn til det, er kanskje at avtalen vi inngikk med Justisdepartementet ikke har fått begynt å jobbe ennå. Salærrådet har ennå ikke trådt i kraft, men de øvrige delene av avtalene gjelder. Vi synes det er et svik og det er riktig å si, men rådet har ennå ikke trådt i kraft. Det skjer for 2024-budsjettet, sa han.

I 2021 var det nettopp den underregulerte rettshjelpssatsen som førte til at Advokatforeningen startet det som skulle bli en seks måneder lang streikeaksjon hvor advokatene nektet å ta straffesaker i Høyesterett.

Under Forsvarerseminaret var det knyttet stor spenning til om den foreslåtte økningen av rettshjelpssatsen for neste år ville føre til en ny salæraksjon. Dietrichson mener det er en dårlig idé.

Vil vente med aksjon

Ifølge Forsvarergruppens leder er det tre ting som taler mot å iverksette en ny aksjon nå.

- En ny aksjon i Høyesterett går ikke. Da må vi ha fullskala aksjon i tingrett og lagmannsrett, og den må involvere oss alle. Det er ikke gitt at alle vil slutte seg opp om den aksjonen. Det må man ta med seg. Samtidig vil en ny aksjon føre til at avtalen med Justisdepartementet ryker. Da er vi tilbake til gamle dager. Vi vil ikke tilbake til gamle dager. Vi må se hvordan rådet virker, sa han.

Flere i salen, deriblant Trygve Staff og Per Zimmer, var enige.

- Jeg vil vente på Salærrådet, og jeg vil samtidig si takk til Frode Sulland for initiativet til aksjonen i fjor, og takk til Advokatforeningen som gjorde arbeidet for oss, sa Zimmer.

- Selv om jeg hater å si det, tror jeg vi gjør smartest i å vente på hva rådet kommer med, sa Staff.

Matrix-advokat Olle Nohlin mener det motsatte.

- Hvis man spør hvorfor forsvarere på offentlige satser i Sverige og Danmark har bedre betalt, er det fordi vi lar det skje. Vi er gode til å tåle å bli plaget. Når man blir dårlig behandlet, må man si fra. Vi kan for eksempel slutte å ta saker hvor staten er fornærmet. Vi kan slutte å ta NAV-saker, vi kan slutte å ta saker med personer som ikke har møtt til verneplikt eller saker om skattesvindel. Da rammer vi staten og det er synlig. Vi kan gjøre det på lagmannsrettsnivå en stund. Det spiller ingen rolle om ikke alle er med. All misnøye er bra. Vi må gjøre det med en gang. Vi må vise at vi ikke liker det, sa han.

- Bedre enn forhandlingsrett

I revidert statsbudsjett for 2022 økte rettshjelpssatsen med 36 kroner. I tillegg økte reisefraværsgodtgjørelsen til 70 prosent. Formålet med avtalen som ble inngått mellom Advokatforeningen og Justisdepartementet om å nedsette et offentlig Salærråd, er å sikre utviklingen av en bærekraftig rettshjelpssats.

Vi ville i utgangspunktet ha forhandlingsrett, fortalte Dietrichson.

- Det var der vi startet, men jeg tror at denne løsningen er bedre. Hvis vi hadde fått en forhandlingsrett kunne vi forhandlet med departementet, men de kunne også sagt nei uten å gi noen ytterligere svar. Det får vi gjennom Salærrådet. Det er et autoritativt faglig tungt utvalg som vi har vært med å nedsette. Innstillingen skal være offentlig og vedlegges budsjettet. Dersom departementet ikke følger innstillingen, må de begrunne hvorfor. Dette er bra, sa han.

- Det er all grunn til å tro at rådet vil følge de mekanismene som vi så desperat ber om skal gjelde også for oss, slik som lønns- og prisutviklingen. SV og Venstre er veldig tydelige på at salærsatsen skal opp. Ingen andre mener noe om dette, så det er samtidig klart vi har dialog med dem inn mot revidert.

- Vi må tåle å vente

Rådet er et resultat vi må ha store forhåpninger til, sa Frode Sulland.

- En aksjon som ble foreslått i fjor, har tre aspekter ved seg. Den hadde en klar avgrensningen og var ikke fullskala. Den rammet ikke mennesker på en måten som gjorde at vi fikk misnøye mot oss. Samtidig klarte vi å unngå lekkasjer. Skal man aksjonere, må man ha hundre prosent oppslutning. En aksjon utformet på en annen måte eller med et nytt tema, vil ikke kunne gjennomføres uten lekkasjer, mener han.

Det er det heller ikke stemning eller grunnlag for, fortsatte Sulland.

- De fleste vil si at vi må ha is i magen og vente på Salærrådet. Det er også min oppfatning. Vi må tåle å vente.

Han var samtidig klar på at advokatene må bidra alt de kan til å støtte tolkene i deres nedskjæring.

- Jeg oppfordrer tolkene til å aksjonere. Er de i nærheten av å ville det, må Advokatforeningen støtte det. En tolkestreik vil være dramatisk for gjennomføringen av våre saker.

LES MER FRA FORSVARERSEMINARET 2022

Arvid Sjødin fikk stående applaus fra 250 forsvarere