Hva gjør du som advokat når mediene ringer?

Halvard Helle jobbet åtte år som tabloidjournalist i Dagbladet før han begynte som forsvarer, og senere endte opp som partner i Schjødt. 

Her er Helles ti viktigste tips:

1) Formuler et klart og presist budskap

– Det som er uklart formulert overfor journalisten, blir som regel uklart når det bringes ut i offentligheten. Vær derfor presis i formuleringene, anbefalte Helle. 

– Det lønner seg også å ha en one-liner tilgjengelig som du enten har øvd på eller skrevet ned, og som kan slippes når som helst og hvor som helst.

2) Bygg broer mellom uttalelsene

– Et lite verktøy for å få til gode formuleringer som egner seg på TV og på trykk, er å «bygge broer» mellom uttalelsene. Eksempler på slike broer er «Det jeg vil si, det er at…», «For min klient er det viktigste at…», «Kjernen i denne saken er at/er om» og «Det sentrale for oss nå, er å…». 

– Hvis du føler deg presset, kan slike formuleringer hjelpe deg til å få gjentatt hovedbudskapet ditt.

3) Hold posisjonene – ikke la deg lokke ut på glattisen

– Et skille mellom de utrente og de som er trent av profesjonelle medierådgivere, er at sistnevnte typisk er flinke til å holde posisjonene uten at de lar seg lokke av journalistene, rådet Helle.

– Hold deg til det sentrale, og få dette frem med selvsikkerhet. Det kan også være lurt å ha forberedt noen svar på spørsmål som det er naturlig at journalistene vil følge opp med.

LES OGSÅ: 

Høyre vil nedjustere advokatenes reisesalær

4) Hvis du ikke kan si noe – forklar hvorfor

– Hvis du får spørsmål som du ikke kan besvare for eksempel av hensyn til etterforskningen eller hvis det går på enkeltheter i straffesaken, så bør dette forklares slik at det blir forstått. 

– Det samme gjelder klientforhold, der man kan understreke at dette er noe man av prinsipp ikke kommenterer. Journalister deler heller aldri informasjon om sine kildeforhold.

5) Start med konklusjonene

– Begynn med konklusjonen – den skal stå på egne bein. Deretter kommer premissene for konklusjonen, før du til slutt går til vurderinger og forklaringer. Ta nødvendige forbehold.

6) Vær slagkraftig og spissformulert, men ikke overdriv

– Hvis du bruker ord som «katastrofe» hver gang du mener noe uriktig har skjedd, så blir du ikke tatt seriøst den gangen du står overfor en virkelig rettsskandale. Rettsstaten går ikke til grunne hver eneste dag i hver eneste sak – for å bygge omdømme og troverdighet må du kalibrere og tilpasse budskapet.

7) Vær OBS på ledende spørsmål

– Måten å unngå ledende spørsmål på, er å holde seg til hovedbudskapet som angir ditt syn på saken. Da gir du et svar uten egentlig å forholde deg til det egentlige premisset i spørsmålet, og det funker nesten alltid.

LES OGSÅ: 

Forsvarergruppen vurderer nye aksjoner

8) Ikke gjenta, benekt eller berør provoserende ord og spørsmål

– Da ser det ut som at de sterke ordene som journalisten bruker, kommer fra deg. Hvis journalisten spør «er det ikke utrolig provoserende at aktor ba om fengsel i tre år og seks måneder», og du svarer «ja», så vil følgende tittel brukes i lokalavisa: «Forsvarer: – Utrolig provoserende påstand fra aktor». 

– Det du mente var jo bare at riktig påstand etter rettspraksis ville vært tre år, men du ble jo ikke utrolig provosert av det!

9) Sett premisser

– Det kan være nyttig å ha ryddige premisser for samtaler med journalister. Innimellom kan det være lurt å ha en samtale «off the record» der du gir bakgrunnsinfo som ikke nødvendigvis kommer på trykk, men som hjelper journalisten til å forstå de rettslige rammene for saken, sa Helle.

– Det er lov å spørre om sitatsjekk, men ikke vær et petimeter som flytter på komma – fokuser på hovedbudskapet.

10) Be om hjelp når det brenner

– Det er lov å be om hjelp – dette kan også vinne deg litt tid. Kommuniserer du via e-post gir det mulighet for å bevare presisjonsnivået. Sett grenser og stå fast ved posisjonene.