Når barn begår kriminalitet: – Som forsvarer får du også en omsorgsrolle

De siste ukene har barn og unge under 18 år stått bak en rekke ran og voldshendelser i Oslo.

I forbindelse med Norway Cup i slutten av juli ble det meldt om flere ran og knivtrusler rettet mot ungdommer, og hvor barn helt ned i 12-årsalderen ble siktet for de straffbare handlingene.

Samme uke ble to menn angrepet, og den ene knivstukket, i en uteservering på Tjuvholmen. Politiet har siktet fire tenåringer mellom 14 og 17 år for drapsforsøk og hatkriminalitet basert på ofrenes seksuelle orientering. 

De samme tenåringene var allerede siktet for ran av en 15 år gammel gutt noen dager tidligere.

Hvem disse barna er, og hvordan de har havnet i situasjoner hvor de begår straffbare handlinger, får forsvarerne deres et innblikk i.

– I tider hvor det fort oppstår en nærmest skandalisering og fremmedgjøring av ungdommer som bryter loven, er det lett å glemme at dette er barn som på ulike måter befinner seg i tøffe og utrygge livssituasjoner, forklarer Cecilia Dinardi.

Hun er grunnlegger av Dinardi Advokatfirma, og har lang erfaring med straffesaker hvor mindreårige er involvert – enten som fornærmede, som siktet eller tiltalte.

Under bølgen av Vipps-ran i Oslo på forsommeren, ble Dinardi oppnevnt som forsvarer for en 16-åring som var siktet for 12 ran. Også en 12-åring, en 13-åring og en 14-åring ble siktet i saken.

En trygg voksen i livet

Porteføljen av mindreårige har etter hvert vokst seg stor, forteller hun, og forsvarerrollen må tilpasses det faktum at det nettopp er barn vi har med å gjøre.

– Det er ikke et spesielt barnevennlig system de kommer inn i, og det krever en del ekstra av deg som forsvarer å skulle ivareta et barn gjennom en slik prosess. Du må makte og evne å sette av tid til å bygge tillit og trygghet, og du må kommunisere på en måte som barnet forstår. De er sårbare, og du må lære deg å håndtere situasjoner hvor de blir redde, sinte, fortvilet og lei seg.

Genuin omsorg er en viktig del av rollen, ifølge Dinardi.

– Jeg er dønn uenig med enhver advokat som vil hevde at det ikke inngår elementer av omsorg i rollen som forsvarer for mindreårige. Det er nødvendig for å skape trygge rammer. Barn og unge er kjempesmarte, og forstår med en gang om noe er tilgjort, påpeker hun.

– Mange av ungdommene jeg møter har samtidig pågående barnevernssaker, og befinner seg allerede i fremmede og utrygge omsorgssituasjoner. Jeg har nesten ingen erfaringer med mindreårige klinter som kommer fra stabile livsforhold. Å kunne være der som en trygg voksenperson for disse barna, vil jeg si er avgjørende både for rettsprosessen og for livet deres videre, legger hun til.

– Får barna en klem hvis de trenger en?

– Absolutt.

Kriminaliteten går i bølger

De siste årene har politiet rapportert om en økning i voldsbruk og alvorlig kriminalitet blant mindreårige.

Ifølge statistikk fra politiet ble det i 2023 påtaleavgjort 21.800 straffbare forhold begått av mindreårige, noe som utgjør en økning på 28 prosent fra 2022.

Barn under 15 år sto for 36 prosent av disse lovbruddene, viste tallene. I Oslo økte kriminaliteten begått av personer under 15 år med 76 prosent fra 2022 til 2023.

I likhet med Dinardi, har også partner og styreleder i Matrix Advokater, Cecilie Nakstad, fått se disse trendene utspille seg på nært hold.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at økningen i kriminalitet blant mindreårige skyldes at flere unge begår kriminelle handlinger, men kanskje heller at de samme personene handler hyppigere. Inntrykket er selvsagt basert på mine egne erfaringer, sier Nakstad.

Også de ulike formene for kriminalitet virker gå i bølger, ifølge henne.

– Da jeg begynte som advokatfullmektig på slutten av 90-tallet, var «barneran» – altså saker hvor barn ranet andre barn – veldig utbredt. Etter en tid stoppet det, men nå ser vi altså at trenden er tilbake.

– Høflige og hyggelige ungdommer

Nakstad har en rekke mindreårige i sin portefølje. I 2014 ble hun oppnevnt som forsvarer i Vollen-saken, for 15-åringen som drepte en nattevakt på barnevernsinstitusjonen han bodde på.

– De fleste ungdommene jeg møter er utrolig hyggelige og høflige, og jeg får det ikke alltid til å rime med det straffbare de har gjort. Derfor tenker jeg at det selvsagt finnes håp, men at de ikke har blitt møtt med riktige tiltak, forklarer hun.

Mange av dem mangler et mer helhetlig tilbud rundt seg, og kriminaliteten blir typisk et resultat av jakten på spenning og tilhørighet, erfarer Nakstad.

– Flere opplever trangboddhet og mangel på aktiviteter. De trenger meningsfulle alternativer til kriminalitet, som for eksempel idrett. Flere av klientene mine er veldig gode i idrett, men slutter fordi tilbudene er mangelfulle eller for dyre. Hvis tiltakene settes inn tidligere, og flere fanges opp og gis et tilbud i ung alder, kan nok mange liv reddes.

– Ingen løsning å senke den kriminelle lavalderen

Regjeringen har varslet nye tiltak som skal bidra til å redusere ungdomskriminaliteten. Disse skal legges frem etter sommeren.

I kjølvannet av dette, har også debatten om kriminell lavalder blusset opp. 

I dag går barn under 15 år straffrie dersom de begår kriminelle handlinger. FrP er blant få politiske partier i Norge som ønsker å senke den kriminelle lavalderen til 14 år. 

Dette er ikke veien å gå, ifølge Nakstad og Dinardi. 

– Jeg har faktisk ingen bedre ord enn at jeg mener det er forkastelig, sier Dinardi. 

– Det er ikke fengsel som hjelper disse barna tilbake til et lovlydig liv, tilføyer hun. 

Også Nakstad mener man bør starte i en helt annen ende for å få bukt med kriminaliteten blant ungdom. 

– Selv har jeg flere unge klienter i fengsel, og jeg ser hvordan de endrer seg gjennom fengselsoppholdet. De får eldre kriminelle venner, de blir mer kriminelle i tankegangen sin, og når de kommer ut står de ofte på bar bakke. Mange har mistet både skolegangen, fritidsaktiviteter og venner. Fengsling av barn fører sjeldent eller aldri med seg noe godt, understreker hun.