Tirsdag var forslag til ny forvaltningslov på høring i Stortingets justiskomité.
Ikke uventet var flere av høringsinstansene kritiske til regjeringens forslag om å begrense dekningen av sakskostnader.
Annonse
I lovproposisjonen som ble lagt frem like før påske, foreslo regjeringen at klager i de tilfellene hvor et vedtak blir omgjort som følge av feil, bare skal få kostnadene ved advokatbistand dekket opp til salærsatsen. Dette er i dag 1315 kroner. Forslaget har fått kritikk av flere i juristmiljøet.
- I strid med grunnleggende prinsipper
Advokat Ingrid Hunderi fra Advokatfirmaet Legalis pekte på at begrunnelsen for dagens bestemmelse er at det er rimelig at det offentlige dekker kostnadene når det er forvaltningen som har gjort feil.
Lovforslag om sakskostnader i ny forvaltningslov
§ 69 sakskostnader
(1) Når et enkeltvedtak blir endret til gunst for en part på grunn av feil ved vedtaket som ikke skyldes partens eget forhold, skal parten få dekket kostnader som var nødvendige for å få endret vedtaket. I vurderingen av om kostnadene var nødvendige, skal det legges vekt på hva en aktsom part hadde rimelig grunn til å gjøre for å få endret vedtaket.
(2) Kostnader til advokat dekkes opp til satsen fastsatt i medhold av rettshjelploven § 3.
- Forslaget innebærer at man går bort fra dette prinsippet. Dermed må det offentlige og private dele ansvaret for det offentliges feil. Dette strider med grunnleggende erstatningsrettslige prinsipper om skadevolders ansvar, sa hun.
Hunderi er uenig i departementets betraktning i proposisjonen om at regelen først og fremst har betydning for personer som har råd til å betale sakskostnadene selv, dersom klagesaken ikke fører frem. Hun viser til at det også blir uttalt at det ikke er holdepunkter for at det er vanskeligere å rekruttere advokater på rettshjelpssatsen i dag.
- Vår erfaring er at advokater kan tilby lav timepris eller ta stykkprissaker til offentlig sats nettopp fordi det finnes en mulighet for kostnadsdekning til markedspris dersom klager får medhold. Dette muliggjør spesialisert advokathjelp til ressurssvake grupper, sa hun.
Hunderi frykter at forslaget vil føre til at lønnsomheten for advokater blir dårligere, noe som vil påvirke deres mulighet til å ta slike saker.
- Forslaget vil derfor gjøre det vanskeligere å rekruttere advokater. Vi ser allerede at det er firmaer som har sluttet å ta saker på fri rettshjelp, sa hun.
- Det offentlige bør ha ansvar for forvaltningens feil
Nestleder i Advokatforeningen, Kaare A. Shetelig, pekte på at forslaget vil føre til at den enkelte blir sittende igjen med regningen dersom forvaltningen gjør feil.
Kaare Andreas SheteligSkjermdump stortinget.no
- Forslaget innebærer at klager ikke lenger vil få full erstatning for sine nødvendige kostnader, selv om vedtaket lider av feil. Dersom for eksempel NAV ved en feil avslår en søknad, bør borgerne få dekket nødvendige utgifter til å rette opp feilen. Det bør ikke være slik at man må ta opp lån, bruke alle sparepengene, eller gi opp sine rettigheter bare fordi staten eller kommunen har gjort en feil.
Det er bedre at fellesskapet tar regningen i disse tilfellene, enn den enkelte som tilfeldigvis rammes, mener han.
- Dersom vi for alvor mener at dette skal være en rettsstat for alle, må vi sørge for at de som blir utsatt for feil ikke må ta regningen for dette. Løsningen er å fjerne begrensningen i foreslåtte § 69 andre ledd.
Nødvendige sakskostnader
Shetelig påpekte også at det allerede eksisterer en begrensning i dekningen av sakskostnader etter dagens forvaltningslov.
- Borgerne får etter dagens lov bare dekket nødvendige kostnader, og slik bør det forbli. Det er derfor ikke slik at dekningsretten etter dagens regler er et pengesluk.
Han frykter at ved å innføre ytterligere begrensninger vil flere la være å gjøre noe med uriktige vedtak.
- Dette fører til at vi får en rettsstat for de ressurssterke, og urett for resten, mener han.
