For snart ti år siden ble Forvaltningslovutvalget utnevnt. På fredag i forrige uke la Justis- og beredskapsdepartementet frem forslag til ny forvaltningslov. Proposisjonen bygger på utvalgets utredning i NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov.
Gjeldende forvaltningslov ble vedtatt for snart 60 år siden. Departementet foreslår at den nye loven i stor grad skal bygge på strukturen i gjeldende lov.
Annonse
Det foreslås blant annet å regulere flere spørsmål som i dag følger av ulovfestet rett, herunder regler om delegering og ugyldighet, samt vilkårslæren og myndighetsmisbrukslæren.
- Det er gjort en grundig gjennomgang av reglene, og det er foreslått å lovfeste regler som tidligere ikke har vært skrevet ned, men som har fulgt av ulovfestede rettsprinsipper utviklet gjennom domstolenes praksis, sier Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
- Selve bærebjelken i forvaltningen
Justis- og beredskapsministeren peker videre på at forvaltningsloven er en av de mest sentrale lovene vi har her i landet.
- Loven gir deg og meg viktige rettigheter i kontakt med det offentlige, og er selve bærebjelken i forvaltningen. Nå tilpasser vi den for det moderne Norge, sier hun.
Ifølge departementet representerer lovforslaget en videreføring av gjeldende rett i et «klart og enkelt språk som skal gjøre loven lettere tilgjengelig både for forvaltningen og for publikum».
- Vi har lagt vekt på at den nye loven skal ha et klart og enkelt språk, for å gjøre den så enkel som mulig å sette seg inn i og å bruke, både for forvaltningen og for folk, sier Aas-Hansen.
Loven er justert for å passe bedre til dagens arbeidsformer og organisering. Det foreslås nye regler for kollegiale organers organisering og saksbehandling, samt for uavhengige organer i statsforvaltningen. Blant annet foreslås nye regler for automatisert saksbehandling, hvilket det er lagt til rette for gjennom en egen forskriftshjemmel.
Det pekes videre på at loven er teknologinøytral og utformet slik at den støtter videre digitalisering og teknologisk utvikling.
- Retten til dekning av sakskostnader er viktig
Et omstridt punkt i høringsrunden for NOU-en var forslaget om å fjerne retten til erstatning for advokatkostnader når en klage fører frem. Flertallet i utvalget mente at forvaltningens veilednings- og utredningsplikt taler for at borgeren selv bør dekke slike kostnader, dersom vedkommende velger å bruke advokat.
Et mindretall, bestående av utvalgsleder Backer og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs, tok dissens. Forslaget møtte også bred motstand i høringen, og er derfor ikke videreført i lovproposisjonen. Departementet understreker at retten til dekning av sakskostnader fortsatt er viktig, særlig fordi den kan bidra til flere riktige vedtak.
- Fair trial, anyone?
Selv om departementet anerkjenner betydningen av retten til dekning av sakskostnader, mener det like fullt at utgiftene til advokatbistand kun bør dekkes etter satsene for offentlig rettshjelp, der satsen i dag ligger på 1.315 kroner.
Glittertind-partner og tidligere Advokatforeningsleder Jon Wessel-Aas.Foto: Charlotte Sverdrup
«Departementet kan ikke se at det er tilstrekkelige grunner til at parter som får sakskostnader dekket etter hjemmelen i forvaltningsloven skal få dekket advokatbistand til en høyere salærsats enn det som tilkjennes for å sikre nødvendig juridisk bistand etter disse andre ordningene», fremgår det av proposisjonen.
- Ja, da ønsker staten på nok et område å sørge for at i saker der staten er enkeltborgeres motpart, skal staten sørge for at borgerens advokat får dårligere betalt enn statens egne advokater. Fair trial, anyone, skriver han på LinkedIn.
– Dette innebærer en prisregulering på advokattjenester, som medfører at parter ikke får erstatning for sine fulle advokatkostnader når det offentlige gjør en feil, og må oppheve et forvaltningsvedtak. Det er i tillegg slik at prisreguleringen som foreslås ligger lavere enn de priser regjeringsadvokaten belaster for sitt arbeid i slike saker. Slik kan vi ikke ha det, sier hun.
