Constance Jessen Holm, advokat i Lund & Co og medlem i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg. Her foran aksjonister på Karl Johan.Foto: Kari Hegstad
– Den første høyesterettsdommen i moderne tid som myndighetene bevisst ikke etterlever
– Fosen-saken illustrerer hvordan en seier i domstolene ikke manifesterer seg som en seier i praksis, sier advokat Constance Jessen Holm. Hun frykter for Norges troverdighet både hos befolkningen og på det internasjonale menneskerettighetsfeltet.
«727 dager med menneskerettighetsbrudd. 11. oktober gjør
vi det igjen – vi sees i Oslo.»
Det skriver den samiske aktivisten Ella Marie Hætta Isaksen
på Instagram.
Annonse
11. oktober er det to år siden Høyesterett slo fast at
vindturbinene på Fosen representerer et brudd på menneskerettighetene til
reindriftssamene på Fosen-halvøya.
På toårsdagen har store folkemengder samlet seg foran Stortinget
i Oslo sentrum. Deler av Karl Johans gate er sperret av og omgjort til en
lavvo-leir, og koftekledde aksjonister er på plass for å demonstrere mot det de
mener er et pågående menneskerettighetsbrudd.
Ifølge Lund & Co-advokat Constance Jessen Holm, som
sitter i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, er dette den første høyesterettsdommen
i moderne tid som myndighetene bevisst unnlater å etterleve.
– Nå har det gått to år uten at staten har tatt grep, og tillitskrisen
mellom den samiske befolkningen og myndighetene forverres, sier hun.
Risikerer påfølgende menneskerettighetsbrudd
Etter demonstrasjonene i februar og mars, da Fosen-aksjonister
lenket seg fast utenfor departementene i Regjeringskvartalet, innrømte også statsminister
Jonas Gahr Støre at det pågår et menneskerettighetsbrudd på Fosen.
Da hadde fem hundre dager gått siden dommen falt i
Høyesterett.
– Nå har det gått enda et halvt år uten tegn til handling
fra politikernes side, og man kan spørre seg om det går mot et nytt konvensjonsbrudd
i form av manglende reparasjon fra myndighetenes side, sier Holm.
I et brev til statsministerens kontor datert 2. oktober, advarer
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) om den rettslige siden ved
manglende tiltak.
– Slik vi ser det, er ikke reparasjonsplikten oppfylt. Det
er derfor nå en klar risiko for at også forpliktelsene staten har til å
reparere dette bruddet, er i ferd med å brytes, skriver NIM.
NIM om reparasjonsplikten
Plikten til å reparere menneskerettighetsbrudd følger av SP
artikkel 2 (3), og sier at staten må sikre at alle som har opplevd
menneskerettighetsbrudd skal ha «adgang til effektive rettsmidler.» I dette
begrepet ligger mer enn bare tilgang til domstolsapparatet. For det første må
pågående menneskerettighetsbrudd stanses. Også rehabilitering av områder,
tilbud om erstatningsområder, kompensasjon eller andre tiltak som offentlige
beklagelser, samt å gi garantier mot gjentakelse av bruddet, for eksempel
gjennom endringer i lover og praksis, kan være aktuelle tiltak.
Vanlig praksis i FN er at i saker hvor det er konstatert
brudd, må statene rapportere innen seks måneder om hvilke planer de har for
reparasjon av bruddet.
Foruten den reelle risikoen for nye krenkelser, er det heller
ikke god reklame for Norges troverdighet internasjonalt at interne menneskerettighetsbrudd ikke repareres, mener Holm.
– Ett menneskerettighetsbrudd er ille nok i seg selv, men
hvis det går mot et andre brudd i én og samme sak, så er det ikke bare tilliten
fra den samiske befolkningen som står på spill. Det kan i tillegg få betydning
for Norges anerkjennelse på det internasjonale menneskerettighetsfeltet,
understreker hun.
Ifølge Holm er det heller ikke utenkelig at tillitskrisen vil
avansere blant den øvrige delen av den norske befolkningen.
– Norge ligger på tillitstoppen i verden, og de fleste har for
vane å stole på at myndighetene fatter riktige og veloverveide beslutninger. Når man svart på hvitt får se hvordan
myndighetene bevisst unnlater å etterleve en høyesterettsavgjørelse, kan det oppfattes som at en seier i domstolene ikke utgjør en seier i praksis.
– Det ville være veldig uheldig å skulle komme til et punkt
hvor folk på forhånd tar høyde for at domstolens avgjørelse ikke vil bli
respektert, sier Holm.
Opprettholder presset mot myndighetene
Hva som vil skje med vindturbinene på Fosen etter at nye
aksjoner nå er satt i gang, synes hun det er vanskelig å skulle forutse.
– Selv om staten skulle anerkjenne at den riktige løsningen
egentlig ville være å fjerne alle vindturbinene, så tviler jeg på at full
tilbakeføring er et realistisk utfall – i så fall ville jeg blitt svært overrasket.
Likevel mener jeg det er viktig å opprettholde dette kravet, og særlig så lenge avbøtende tiltak uteblir.
– Så lenge det ikke er noen løsning i sikte som reineierne aksepterer, vil Menneskerettighetsutvalget fortsette å sette søkelys på saken og legge press på myndighetene, understreker Holm.