Fosen-saken: – Fremmer ikke likhet for loven

Fosen-saken skapte mye oppmerksomhet tidligere i år da aksjonister fra Norske Samers Riksforbunds ungdomsorganisasjon og Natur og Ungdom tok seg inn i Olje- og energidepartementet i Akersgata i Oslo, fem hundre dager etter Høyesterett avsa sin dom.

Mens spørsmålet om vindmøllenes skjebne fremdeles står ubesvart, reiser saken en rekke andre fundamentale spørsmål. Hva skjer når menneskerettigheter kommer i konflikt med andre samfunnsinteresser? Er det da likhet for loven? Hvordan kan slike utfordringer løses rent juridisk?

Dette var temaet da Advokatforeningen Oslo krets inviterte til debatt på Litteraturhuset.

– Terskelen for å kunne konstatere et brudd på Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27, er veldig høy. For første gang har Høyesterett sagt at inngrepet var for tøft og innebærer et menneskerettighetsbrudd. Hvor er vi da? Det er snart seks hundre dager siden, innledet førsteamanuensis ved UiT, Ánde Somby.

Han satt i panelet sammen med advokat i Advokatfirmaet Lund og Co, Constance Holm, professor ved UiO, Hans Petter Graver, advokat i Advokatfirmaet Østgård, Brynjar Østgård og partner i CMS Kluge, Ove Vanebo.

Uenighet om det pågår menneskerettighetsbrudd

Det er fremdeles uvisst hva som skjer med vindmøllene. Debatten reiser spørsmål om rettsvirkningene av Høyesteretts uttalelser i dommen.

Foregår det et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen, spurte panelets moderator, Aslak Bonde.

– Ja, svarte Constance Holm.

Hans Petter Graver syntes derimot at det var vanskelig å svare konkret ja eller nei på spørsmålet.

– Det er mer komplekst. I lys av de forsøk på avbøtende tiltak som har vært vurdert, uttalte Høyesterett at dette ville være et for stort inngrep. Samtidig sier ikke Høyesterett at det ikke finnes andre måter å avbøte det på, som kunne vært i orden. Det er det som er komplisert med denne saken, sa Graver.

– Det er opplagt at staten ikke er dømt rettslig sett. Det kan virke som flisespikkeri, men det betyr at Høyesterett ikke har konstatert at staten begår menneskerettighetsbrudd. Spørsmålet er hvilken plikt en forvaltning har til å omgjøre og vurdere sitt vedtak i slike tilfeller, sa han.

– Vedtaket er uholdbart

Hva som er dommens betydning og konsekvenser er det stor uenighet om også utenfor panelet.

På den ene siden mener Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) at det pågår menneskerettighetsbrudd, mens Olje- og energidepartementet på sin side har uttalt at vindkraftverkene på sikt vil kunne true reindriften og samenes rett til kulturutøvelse.

Advokat Brynjar Østgård er klar på hva som er tingenes tilstand i dag, selv om han mener at dommen kunne vært forstått annerledes.

– Formelt sett må vi legge til grunn at Høyesterett ikke har avsagt en dom om ugyldighet. Likevel ligger det innforstått at avgjørelsen er basert på det faktum lagmannsretten fant vurdert, og at de på det grunnlag har vurdert at det forelå brudd, sa Østgård.

– Hadde jeg vært i departementet ville jeg sagt at Høyesterett har bestemt at det vedtaket er uholdbart, og at vi bør bøye oss for det. Ikke bare fordi det hadde vært moralsk riktig, men også fordi man kan regne med at det vil bli resultatet ved en senere omkamp, sa han videre.

Usikker på om vindmøllene rives

CMS Kluge-partner Ove Vanebo er derimot usikker på om utfallet til syvende og sist blir rivning av vindmøllene.

– I denne typen spørsmål er det veldig lett å være skråsikker på at det er et menneskerettighetsbrudd eller ikke. Men hvis man ser den juridiske debatten, så tror jeg man skal være forsiktige med å si ja eller nei, sa Vanebo.

– I dommen er Høyesterett veldig opptatt av at de ulike kompensasjonsordningene og hvordan de skal innrettes. Det er ikke utenkelig at man klarer å finne en måte å innrette dette på som ikke ender med rivning, sa han videre.

– Unødvendig prosessdrivende

Det spås en ny rettsrunde i retten, hvor domstolen må ta stilling til vedtakets gyldighet. En slik prosess vil være overflødig bruk av rettsapparatet, mener Constance Holm.

– Det virker utrolig unødvendig prosessdrivende dersom det skal være slik at Høyesteretts uttalelser i Fosen-saken fører til at man må gå til ny sak for å få konstatert ugyldighet i en domsslutning. Jeg skulle ønske at staten så det og ikke fremprovoserte en potensiell ny sak, sa Holm.

Hun mener det er i strid med sentrale verdier i rettsstaten dersom saken må gjennom en ny runde i retten, for å konkludere med at vedtaket er ugyldig.

– Hvis vi skal legge opp til en ordning hvor den svake parten vinner frem i Høyesterett, men likevel må gjennom en ny runde for å få svart på hvitt at vedtaket er ugyldig, fremmer det ikke likhet for loven, sa Holm.

– Dersom næringsinteressene får drive saken hele veien, og reindriftsfamiliene må finansiere prosessen på egen hånd, er det ikke sikkert at det ender i Høyesterett en gang til, sa hun.

Et legitimitetsspørsmål

Moderator Aslak Bonde spurte videre om alle lovene og retningslinjene som følger av at Norge har sluttet seg til ulike internasjonale konvensjoner, medfører et legitimitetsproblem.

– Det heter i Høyesteretts premisser at man skal legge stor vekt på FNs menneskerettighetskomités uttalelser, hvilket også er gjort i Fosen-saken. Dette er et organ som ligger aldeles utenfor vår demokratiske kontroll, svarte Østgård.

– Når disse internasjonale tekstene får en spesiell gjennomslagskraft gjennom menneskerettighetsloven, ved at de går foran norsk lovgivning ved motstrid, får man et påtrengende legitimitetsspørsmål, sa han videre.

En økende grad av internasjonale regelverk og retningslinjer bekymrer ikke Ánde Somby. Han trekker frem Holship-saken som et eksempel på en sak hvor utfallet kan påvirke om man er for eller mot en økende internasjonal rettslig regulering.

– Om det truer legitimiteten eller ikke er veldig avhengig av det synet man har på den konkrete utviklingen. I Holship-saken ble NHO glade for den dynamiske utviklingen i EU på dette området, mens LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene var veldig misfornøyde, sa Somby.

LES MER OM FOSEN-SAKEN

Fosen-saken: - Et historisk øyeblikk

– Så hvem svikter det legitimiteten hos? Jeg tror ikke at det vil være farlig for legitimiteten dersom man har tillit til at de organene som avgjør dette verken er partiske eller tar utenforliggende hensyn, sa han.

Over tusen bestemmelser

Ove Vanebo støttet seg til Sombys resonnement, men pekte på det han mener er en demokratisk utfordring.

– Det kan være en utfordring for demokratiet dersom noe man forutsatte på vedtakstidspunktet, ender opp i noe helt annet senere. Det er nesten rørende naivt å se hva norske politikere tenkte da menneskerettighetsloven ble vedtatt. Det ble uttalt at det primært var de nasjonale institusjonene som skulle drive utviklingen, og at det ikke ville medføre store endringer. Slik ble det ikke, sa han.

– Norge er underlagt over 1300 bestemmelser gjennom de ulike menneskerettighetskonvensjonene. Et normalt europeisk land er underlagt over tusen bestemmelser. Noen er selvsagt av mer teknisk og formell art, men det illustrerer igjen at man får et koldtbord av ulike rettigheter, ikke bare rettskilder. Det kan være veldig krevende å ta hensyn til, sa han.