Regjeringen vil øke bruken av fotlenke ved straffegjennomføring

– Et viktig tiltak for å forebygge tilbakefall til ny kriminalitet, mener justisminister Emilie Mehl, som onsdag sendte forslaget ut på høring.

Kari Hegstad Journalist

Publisert 10.05.2024 - 12:30

Forslaget som Justis- og beredskapsdepartementet denne uken har sendt ut på høring, innebærer en utvidelse av adgangen til å gjennomføre straff med elektronisk kontroll.

I dag kan domfelte som soner en straff på mindre enn seks måneder, eller som har under seks måneder igjen av en lengre fengselsstraff, søke om å få sone siste del av straffen med fotlenke.

Regjeringen vil utvide denne grensen til inntil 12 måneder.

I samme omgang foreslås det å åpne for bruk av digitale kontrolltiltak ved blant annet permisjoner og prøveløslatelse fra fengsel og fra forvaring.

Ifølge departementets høringsnotat vil forslagene tjene det overordnede målet om «å redusere tilbakefall til ny kriminalitet og styrke samfunnsvernet ved løslatelse og endt straffegjennomføring».

– Lovforslagene vil kunne frigjøre kapasitet i friomsorgen til å følge opp dem som gjennomfører straff utenfor fengsel bedre, uttaler justisminister Emilie Mehl (Sp) i en pressemelding fra departementet.

Høringsfristen er satt til 2. september 2024.

Skal gjelde alle domfelte – uavhengig av lovbrudd

Selv om soning med elektronisk kontroll innebærer store begrensninger i bevegelsesfriheten, har domfelte krav på sysselsetting i form av arbeid eller utdanning mens soningen pågår.

I tillegg skal oppfølgingen fra kriminalomsorgen være tett.

– Overgangen fra fengsel til frihet kan være stor, særlig for dem som har sonet lenge. Mer bruk av fotlenke mot slutten av soningen kan gjøre det lettere å komme seg på beina og etablere et verdig liv etter soning, for eksempel ved å få jobb, sier Mehl.

Hun ønsker nå å gjøre såkalt «sluttgjennomføring», altså soning av siste del av straffen med fotlenke, til en hovedregel for tilbakeføring til samfunnet for alle som gjennomfører ubetinget fengselsstraff.

Dette skal være hovedregelen for alle domfelte, uavhengig av hva de er dømt for, mener regjeringen.

For såkalt «helgjennomføring», hvor hele straffen gjennomføres med elektronisk kontroll, foreslås en utvidelse fra seks til ni måneder.

Sammenfatning av regjeringens forslag:

Tydeliggjøre skillet mellom hel og delvis gjennomføring av straff utenfor fengsel med elektronisk kontroll.
Gjøre sluttgjennomføring til en hovedregel for tilbakeføring til samfunnet for alle som gjennomfører ubetinget fengselsstraff, og utvide mulig gjennomføringstid fra inntil 6 til inntil 12 måneder.
Åpne for at alle domfelte skal kunne få innvilget sluttgjennomføring med elektronisk kontroll, uavhengig av hva de er dømt for.
Utvide adgangen til å gjennomføre hele den ubetingede fengselsstraffen utenfor fengsel med elektronisk kontroll (helgjennomføring) fra inntil 6 til inntil 9 måneder.
Innføre særregler for unge domfelte mellom 18 og 25 år ved hel- og sluttgjennomføring.
Straffegjennomføring med elektronisk kontroll kan gjennomføres i institusjon, herunder i barnevernsinstitusjon, eller i kommunal boenhet.
Kompetansen til å beslutte straffegjennomføring med elektronisk kontroll ved hel- og sluttgjennomføring skal fortsatt ligge hos kriminalomsorgen.
Videreføre adgangen til straffegjennomføring utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16 («hjemmesoning»).
Innføre en samlet bestemmelse for bruk av digitale kontrolltiltak ved straffegjennomføring utenfor fengsel.
Åpne for bruk av digitale kontrolltiltak ved straffegjennomføring i samfunnet, utganger og prøveløslatelse, herunder ved forvaring.

Kilde: Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av 8. mai 2024