Tingretten mente sykdom ga partner gyldig fravær – Borgarting opphevet kjennelsen

Saken går tilbake til mars i år. Den ene parten tok ut søksmål med krav om blant annet skilsmisse og deling av felleseie. Stevningen ble oversendt til motpartens prosessfullmektig, en advokat i et stort Oslo-firma, med pålegg om å inngi tilsvar innen 8. april 2024.

Den 9. april innga advokaten prosesskriv. Her begjærte hun oppfriskning av tilsvarsfristen. Hun ønsket også en ny frist for tilsvar på ytterligere to uker.

I prosesskrivet fra advokaten ble det opplyst at hun var forhindret fra å inngi tilsvar grunnet sykdom, at dette utgjorde gyldig fravær, og at hun ikke kunne bebreides for å ikke ha søkt fristen forlenget. Det ble videre opplyst at tilsvaret ikke var skrevet tidligere fordi hun ikke hadde fått tak i klienten, som hadde flyttet til Spania.

Tingretten ga oppfriskning

Den 22. april motsatte motparten seg at det var grunnlag for oppfriskning. Dagen etter, den 23. april, innga partneren nytt prosesskriv og tilsvar, med legeerklæring vedlagt. Denne gangen ble det opplyst at det kun var sykdommen som var årsaken til fristoversittelsen; det hadde likevel ikke vært problematisk å få tak i Spania-klienten.

Ringerike, Asker og Bærum tingrett tok noen dager senere prosessfullmektigens begjæring om oppfriskning til følge. Domstolen viste til at det som følge av advokatens sykdom var «umulig» eller «uforholdsmessig byrdefullt» å foreta prosesshandlingen i tide. Hva slags sykdom advokaten ble rammet av, og hvorfor sykdommen gjorde det umulig å be om utsettelse av fristen, fremgikk ikke.

Tingrettens kjennelse ble så anket til Borgarting.

Riktig at sykdom kan være en hindring

Lagmannsretten måtte behandle tingrettens vurdering av om advokaten hadde «gyldig fravær» etter tvisteloven § 16-12 andre ledd første punktum.

Borgarting var enig med tingretten i at det for så vidt var «sentralt hvorvidt det har inntrådt en hindring som parten selv ikke har kunnet forutse eller ha herredømme over, og at sykdom er et eksempel på en slik hindring».

Om prosessfullmektigen rent faktisk var syk, var et bevisspørsmål lagmannsretten ikke kunne prøve, jf. tvisteloven § 16-14 andre ledd.

Strenge krav for advokater

Men hvorvidt det foreligger en hindring utenfor partens kontroll, representerer likevel bare første del av den vurderingen som skal foretas etter § 16-12 andre ledd: Lagmannsretten viste til at hindringen i tillegg må gjøre det «umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å foreta prosesshandlingen i tide».

Dette innebærer at hindringen må ha «vært så sterkt virkende overfor parten, at det fra et praktisk ståsted ikke kunne forventes at parten likevel overholdt fristen».

Lagmannsretten viste videre til rettspraksis, der det er oppstilt strenge krav til dokumentasjon for at sykdom hos en prosessfullmektig skal regnes som gyldig fravær. 

Legeerklæring vil kunne være tilstrekkelig dokumentasjon, men det må gjøres en konkret vurdering av om den fremlagte dokumentasjonen sannsynliggjør at sykdommen var av en slik karakter at det ikke er rimelig å forvente at prosesshandlingen ble foretatt, ifølge retten.

Lagmannsretten viste videre til at det «[v]ed et advokatkontor må [...] kunne forvente[s] at man har interne rutiner som sikrer at rettsavgjørelser mottas og frister overholdes, også om en advokat ikke er på kontoret på grunn av for eksempel reise eller sykdom.».

Feil vurderingstema og terskel

Når tingretten ikke hadde vist til disse rettslige utgangspunktene, men «uten nærmere vurdering» lagt til grunn at det var «umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å foreta prosesshandlingen i tide», hadde tingretten verken anvendt riktig terskel eller vurderingstema. 

Lagmannsretten kunne heller ikke se at tingretten hadde vurdert betydningen av at advokaten ventet til fristens siste dag med å skulle skrive tilsvaret, og at aktsomhetsnormen i slike tilfeller skjerpes.

Tingrettens vurdering under tvisteloven § 16-12 andre ledd første punktum ga på denne bakgrunn uttrykk for feil lovanvendelse. Kjennelsen ble opphevet.

Prosessfullmektigen i saken var opprinnelig navngitt av Lovdata. Etter at Advokatbladet gjorde advokaten oppmerksom på dette, valgte Lovdata senere å anonymisere både henne og advokatfirmaet hun jobber i. Advokatbladet har derfor valgt å gjøre det samme.