Skal behandle om forfølgelse og slagord ropt mot Sylvi Listhaug er straffbart

I mars i fjor ble leder av Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, forfulgt av flere aktivister i Oslo sentrum i etterkant av en demonstrasjon utenfor Utenriksdepartementet. 

Demonstrantene fulgte etter Listhaug til Stortingets kontorlokaler på Wessels plass og ropte slagord som: «FrP hør, barn i Gaza dør», «Blod på henna, blod på penga», og «Shame on you». 

Hendelsen ble filmet og lagt ut på sosiale medier av aktivistene. 

Tre av kvinnene som deltok ble i etterkant tiltalt for angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet jf. straffeloven § 115 jf. § 15 og hensynsløs atferd jf. § 266 jf. § 15.

Denne uken møter de i Oslo tingrett hvor saken skal behandles. 

Mener hendelsen påvirket Listhaugs virke

Ingen av de tre kvinnene erkjenner straffeskyld.

Et av tiltalepunktene i saken er om aktivistene på annen rettsstridig måte har voldt fare for at en stortingsrepresentant påvirkes i sin virksomhet, i henhold til straffeloven § 115. 

- Trusler og rettstridig atferd mot myndighetspersoner er en utfordring for demokratiet, fordi forsterkede sikkerhetstiltak øker avstanden mellom politikere og befolkningen. Dette er tanken bak bestemmelsen, innledet statsadvokat Fredrik G. Ranke.

Aktoratet anfører at hendelsen var egnet til å påvirke Listhaug i sitt virke som stortingspolitiker.

Reiser spørsmål om forhold til ytringsfriheten

Saken aktualiserer spørsmål om forholdet til ytrings- og forsamlingsfriheten, som er vernet av Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

I innledningsforedraget anførte aktoratet at det grunnleggende hensynet bak §§ 115 og 266 utgjør et forholdsmessig inngrep i ytringsfriheten.

Dette var ikke forsvarersiden enig i. Gulichsen påpekte i sitt innledningsforedrag at hun frykter at man vil gjøre demokratiet en bjørnetjeneste dersom de tiltalte domfelles i saken.

- Listhaugs sikkerhet ble ikke truet, selv om hun opplevde det som ubehagelig. Hun ble kanskje utfordret på en lite skjønnsom måte, men ytringsfriheten verner også om ytringer som fornærmer, sjokkerer og forstyrrer, sa Gulichsen. 

- Å åpne døren for å anse ikke-voldelige politiske aksjoner som et angrep på demokratiske institusjoner anføres å gjøre demokratiet en bjørnetjeneste.

Også forsvarer John Christian Elden mente at man i denne saken er langt utenfor kjerneområdet til § 115 om angrep på de høyeste statsorganers virksomhet. 

- De tre kvinnene er fredsaktivister og drives av empati, påpekte den siste kvinnens forsvarer, Jostein Løken.

Opplevde situasjonen som skremmende

Listhaug vil forklare seg om saken i retten tirsdag. I et innlegg på Facebook i etterkant av hendelsen skrev hun: 

«Aldri før har jeg hatt en verre opplevelse som politiker enn i dag. Jeg ble fotfulgt av en gjeng med Palestina-aktivister helt fra Utenriksdepartementet og inn i sikkerhetsslusen på Stortinget. Der måtte vakter gripe inn og ta ut flere av aktivistene med makt. På veien ble jeg filmet, servert horrible beskyldninger og stygge karakteristikker. Dette tåler jeg selvsagt. Men grensen går når enkelte av dem opptrådte direkte truende.»

I innlegget ga hun uttrykk for at handlingene kan være egnet til å svekke demokratiet.

«Konsekvensen for meg nå er at jeg ikke lenger kan gå rundt i Oslo sentrum alene. Jeg er avhengig av følge. Det skal jeg greie å leve med, men jeg er mer bekymret for hva slik oppførsel kan gjøre for rekrutteringen til politikken fremover» skrev hun.

Å skyte spurv med kanoner

Forsvareren til den ene tiltalte i saken, John Christian Elden, mener saken er uttrykk for at man skyter spurv med kanoner.

- Er det nødvendigvis slik at domstolen må trekke den helt nedre grensen for hva som vernes av ytringsfriheten og ikke, eller bør man forbeholde disse bestemmelsene til mer alvorlige overtredelser, sier han. 

Ifølge Elden er saken prinsipiell med hensyn til den nedre grensen for ytringsfriheten. Han setter likevel spørsmålstegn ved om påtalemyndigheten bør ta ut tiltale i en sak som denne. 

- I saken er det verken brukt makt eller trusler, men de tiltalte har forfulgt og ropt slagord etter Listhaug. Jeg mener handlingene i saken ikke er tilstrekkelig alvorlige til å anses som et angrep på statsmyndigheten. 

Saken kan potensielt gå helt til Høyesterett, hvor man da kan få en avklaring av hvor langt forsamlingsfriheten går i Norge, mener Elden.

Det er avsatt fire dager til behandling av saken.