– Det er klientene våre vi lever av, så hvis responsen fra
oss ikke oppleves god nok, går de et annet sted.
Det sier manager partner i Hjort, Anne Marie Due. Hun har
liten tro på at klientenes krav til responstid vil bli noe lavere i tiden som
kommer. Snarere tvert imot.
– Når konkurransen er høy, er vi nødt til å sørge for at vi
er organisert på en måte som gjør at vi til enhver tid klarer å svare på
klientenes forventninger. Vi må ha en organisasjon som sikrer arbeid nok til
alle i rolige tider, samtidig som arbeidsbelastningen på hver enkelt ikke blir
for stor i travle perioder, forklarer Due.
– Og så må vi holde oss innenfor arbeidsmiljølovens rammer
for arbeidstid, ikke minst, tilføyer hun.
En organisering av firmaet som gjør at hver enkelt ansatt
ikke må jobbe altfor mye, er noe Hjort har jobbet mye med, ifølge Due.
– Det kan være krevende å holde oversikt over
totalbelastningen på de ansatte til enhver tid, når det er flere partnere som
fordeler oppdrag. Hos oss er vi rundt tretti partnere, med omtrent syv-åtte på
hver avdeling. For å hindre overbelastning som går under radaren, sørger vi for
tett rapportering av hvor mye de ansatte jobber – både ukentlig og nærmest også
på dagsbasis, forteller hun.
– I tillegg har hver partner et særlig ansvar for å
kartlegge belastningen på hver enkelt før nye oppdrag delegeres, legger hun
til.
Konsekvenser av DN-sakene
Når det gjelder kravene som stilles fra klientsiden,
opplever Due at disse i økende grad også knytter seg til andre forhold enn bare
selve leveransen.
– Stadig oftere ser vi at større klienter som legger oppdrag
ut på anbud, ønsker dokumentasjon på at potensielle leverandører har
forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår, og på at arbeidsmiljøloven følges. Det
synes jeg er bra.
Den siste tiden har hennes firma også fått henvendelser
direkte fra klienter om nettopp dette.
– Særlig etter høstens oppslag i Dagens Næringsliv om
advokatfullmektigers arbeidsforhold.
Alternative prismodeller
Utover tidsbruk, kvalitet og arbeidsvilkår, opplever hun
også at utviklingen knyttet til prisnivå og prismodeller til en viss grad er
klientstyrt.
- Dette gjelder særlig for de større selskapene som har stor
konkurransekraft som innkjøpere. I tillegg til at de kan presse prisene ned, er
det flere profesjonelle innkjøpere av advokattjenester som etter hvert har
begynt å etterspørre fastpris.
Selv om fastprismodellen fremstår som enkel, kan den være
komplisert å ta i bruk på en måte som fungerer for begge parter.
– Det kreves en veldig presis bestilling fra klienten om hva
de ønsker seg, samtidig som vi er nødt til å foreta tidvis vanskelige
vurderinger av hvor omfattende oppdraget blir etter hvert som det utvikler seg,
og derved en realistisk pris. Mange advokatfirmaer vegrer seg nok for å ta i
bruk fastprismodellen, fordi man har erfart hvor mye uforutsett som kan oppstå
underveis i en sak. Frykten er jo at man skal sitte igjen med masse arbeid som
man ikke får kompensasjon for, fordi saken ble mer omfattende enn det som var
mulig å anslå på forhånd, forklarer Due.
Har testet fastpris
En løsning de selv har gjort noen førsøk med, er å prise
ulike faser av en sak.
– Jeg forstår godt at klientene ønsker mer forutsigbarhet når
det gjelder kostnadene. I litt mindre saker som i utgangspunktet ikke er
spesielt uoversiktlige, tenker vi at det kan gis en fastpris for de ulike
fasene av saken. Her har vi prøvd oss litt frem.
– Har det gitt mersmak?
– Det har for så vidt fungert greit, men det skal sies at vi
nok har endt opp med å gjøre en del arbeid som ikke har inngått i fastprisen.
Det kreves god styring og organisering for å få dette ordentlig til i en
bransje som vår, så dette er noe man må bruke en del tid for å innarbeide gode
rutiner for. Men vi er absolutt ikke fremmed for å gjøre mer av det fremover,
sier Due.
Tanker om partnermodellen
– Apropos struktur, hva tenker du om partnermodellens
fremtid?
– At den står for fall, tviler jeg på. Eierskapsmodellen er
videreført i ny advokatlov. Men at partnerrollen vil endres, det tror jeg nok.
– Kravene som stilles til partneres arbeidsinnsats er høye,
og enkelte har fremhevet at det er vanskelig å kunne møte kravene i de ulike
fasene i livet, spesielt i småbarnsfasen, forklarer hun.
At deler av dette har en sammenheng med den ujevne
kjønnsbalansen blant partnerne i bransjen, er det flere som har pekt på.
– Jeg tror nok en må se på om partnermodellene gir
tilstrekkelig fleksibilitet for at det skal være mulig å være partner og
småbarnsforelder på samme tid. I denne debatten mener jeg det er viktig å ha
med seg at dette ikke bare er noe kvinner har behov for, men også menn som skal
ta sin del av omsorgen hjemme.
Utviklet alternative karriereløp
Både partnermodellen og karriereløpet er allerede under
utvikling, påpeker Due.
– Partnerrollen har en forretningsmessig side hvor det
inngår et ansvar for å skaffe oppdrag til firmaet. Som et alternativ har flere
firmaer, også vi, utviklet alternative karriereløp for fagspesialistene – altså
de som har den faglige tyngden som skal til for å bli partner, men som ikke er
like opptatt av den forretningsmessige siden. En slik løsning kan være et godt
alternativ til partnerskap, tenker jeg.
Om dagens strukturer er bærekraftige i møte med yngre
generasjoners forventninger, er hun uansett ikke sikker på.
– Det er nok et spørsmål om morgendagens jurister vil
akseptere den arbeidsmengden som i dag ligger til partnerrollen og veien dit,
uavhengig av om denne er forenlig med å være småbarnsforelder eller ikke,
konstaterer hun.
