– Rettshjelpssatsen viderefører generasjonstraumer

SARPSBORG: Midt i Sarpsborg sentrum ligger hundreåringen Bjørge-Skaaraas. Siden 1923 har advokatfirmaet blitt drevet av tre generasjoner Bjørge – først Knut, deretter Knut junior, og i 1993 var det Per som overtok skuta sammen med Helge Skaaraas.

Sakte, men sikkert har de ekspandert fra å være to advokater til å kunne skilte med ni advokater og to administrasjonsansatte.

For de fleste av dem sitter eiendomsjussen i høysetet, men tredjegenerasjon Bjørge er opptatt av at firmaets tjenester skal være tilgjengelige for alle og enhver.

– Vi er på mange måter et personrettet firma, med ønske om å ivareta rettssikkerheten til menneskene vi møter. For oss er det viktig å kunne tilby fornuftige priser i alle sakstyper vi jobber med, for det hjelper ikke å være til stede blant folket, hvis tilgjengeligheten ikke eksisterer i praksis.

– Det er heller ikke noe poeng i å være sterke hvis man ikke bruker styrken på de som trenger det aller mest. Når jeg ser tilbake på karrieren min, så håper jeg å kunne si at jeg har gjort en forskjell for folk, sier han.

– Prisnivået i Oslo gir konkurransedyktighet

Den sterke tilhørigheten til Sarpsborg er en viktig del av firmaets identitet, ifølge advokat Øystein Horntvedt, en av to advokater i firmaet med møterett for Høyesterett. 

Han kom til Bjørge-Skaaraas i 2011, og ser både fordeler og ulemper med å drive advokatvirksomhet i en småby utenfor Oslo.

– Vi er synlige og har et godt etablert rykte blant innbyggerne i byen, så markedsføringsbudsjettet er ikke-eksisterende! 

– Jeg tror også at prisnivået i Oslo er med på å gjøre oss konkurransedyktige, for vi erfarer stadig at større Oslo-bedrifter kommer til oss for å få de samme advokattjenestene – men til lavere priser.

Innflytelse fra unge ansatte

De opplever også å ha vært heldige med menneskene som har søkt jobb hos dem.

– God rekruttering er ikke uten videre en selvfølge for mindre firmaer utenfor storbyene. For mange kan det være utfordrende å skulle være attraktive nok til å lokke de unge ut av Oslo, og få dem til å forstå at det er mulig å ha en faglig interessant og spennende advokatkarriere også utenfor hovedstaden, sier Bjørge.

Selv har han tro på at tillit, innflytelse og fleksibilitet er viktige stikkord for å rekruttere unge talenter.

– Hvis de unge føler at de har en reell påvirkningskraft på veivalg og strategier i firmaet, så tror jeg man stiller bedre rustet både i dagens og i fremtidens advokatmarked, enn hvis innflytelsen kun øves fra toppen, forteller Bjørge.

– Da de yngste hos oss foreslo at vi skulle flytte til nye lokaler i 2022, tenkte jeg umiddelbart at dette var unødvendig, ettersom de gamle lokalene fungerte så fint. Likevel fulgte jeg med på lasset, og synes det ble veldig bra.

Stort gap mellom rettshjelpssats og prisnivå

Når blikket rettes fremover, er det én bekymring de to advokatene umiddelbart kan slå fast: Den sagnomsuste rettshjelpssatsen for saker med fri sakførsel.

– Satsen er fremdeles kraftig underregulert, og har i praksis blitt stående på stedet hvil i lange tider. Vi ser allerede at flere og flere dyktige advokater velger bort sakene som betales etter offentlig sats, til fordel for andre rettsområder som gir en anstendig inntjening, sier Horntvedt.

– Gapet mellom satsene og det generelle prisnivået er ikke bærekraftig, og vi risikerer at dette etter hvert vil skape et enda større rettssikkerhetsproblem enn vi ser tendenser til i dag, legger han.

Ifølge Bjørge ville ikke et firma som deres gått rundt hvis de kun baserte inntjeningen på fri rettshjelpssaker.

Klassejuss og generasjonstraumer

Han understreker at det ikke er advokatene som lider mest under fraværet av en bærekraftig salærsats.

– Det er blodig urettferdig at de som befinner seg nederst på økonomistigen i samfunnet, også skal havne nederst når det kommer til rettshjelp og rettssikkerhet. 

– Vi advokater klarer oss greit – vi er jo privilegerte, og vi har muligheten til å takke nei til en sak. Dette valget er det mange av klientene våre som ikke har. Dermed er det de aller mest sårbare i samfunnet som må tåle støyten for politikernes manglende vilje til å regulere satsene.

Bjørge er også skuffet over den manglende evnen til å se samfunnsnytten av at fri rettshjelpssaker får en tilstrekkelig behandling i første runde.

– Salærsatsen kan skape generasjonstraumer: En person som vokser opp i et giftig familiemiljø kan slite på skolen, havne utenfor sosialt, bli ung ufør og igjen få barn som vokser opp med de samme problemene. På sikt blir dette en enorm kostnad for samfunnet. 

– Hvis flere og flere dyktige advokater av økonomiske årsaker unnlater å ta saker der slike mønster kan virke nærliggende, for eksempel i enkelte barnefordelingssaker, kan den underregulerte satsen indirekte bidra til å videreføre problemene til nye generasjoner.

– Dersom satsene blir regulert til et bærekraftig nivå, tror jeg derimot at flere flinke advokater vil bli villige til å påta seg slike typer saker på offentlig sats.