– Når privatøkonomien avgjør tilgangen på rettigheter, kan vi knapt kalle oss en rettsstat

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 å kutte to millioner i posten til de spesielle rettshjelptiltakene. 

Kuttet, sett i sammen med at posten ikke er blitt justert med prisveksten på flere år, innebærer at støtten til de spesielle rettshjelptiltakene i realiteten er svekket med 6-7 millioner kroner. 

Dette er en dramatisk og uforståelig nedprioritering av rettshjelptilbudet til utsatte grupper.

De spesielle rettshjelptiltakene retter seg inn mot forskjellige målgrupper. Vi har til felles at vi gir nødvendig juridisk bistand til noen av de mest utsatte og sårbare menneskene i samfunnet. 

Vi prioriterer å gi rettshjelp til de som ikke har råd til å betale for advokattjenester, og som heller ikke kan få advokathjelp på det offentliges regning. Det dreier seg om mennesker som allerede lever på et absolutt minimum. Saker der klienten ikke har noe annet sted å henvende seg.

LES MER OM STATSBUDSJETTET 2024:

Rettshjelpssatsen øker til 1215 kroner

Dyrtiden forsterker behovet

De spesielle rettshjelptiltakene sikrer at mennesker som ellers ville vært overlatt til seg selv kan få lavterskel rettshjelp. Dette er et viktig velferdstiltak. Vi får stadig flere og flere rettigheter, men det hjelper ikke med rettigheter på papiret dersom man ikke kan få hjelp til å realisere dem.

Behovet for lavterskel rettshjelp forsterkes også i den dyrtiden vi nå er inne i. Både fordi svært mange ikke har råd til advokat, men ikke minst fordi dyrtiden i seg selv fører til at mange får juridiske problemer. 

For noen handler det om å velge bort den dyre osten. For andre handler det om å ikke få hjelp når man mister boligen sin, pådrar seg gjeldsproblemer eller ikke har nok penger til mat hver måned.

Et kutt i sårbares rettssikkerhet

Det er fremdeles et stort behov for tiltak som yter gratis rettshjelp. Både Gatejuristen, JURK og Jussbuss har den siste tiden hatt et jevnt høyt sakstrykk, og opplever en økning i antall henvendelser så langt i år. 

Vi forsøker å hjelpe så mange som vi klarer, men ser oss allerede nødt til å prioritere strengt etter kapasitet. Vi er sjanseløse mot det totale volumet av udekket rettshjelpsbehov i Norge i dag. 

Dette vil bare bli verre dersom regjeringens kuttforslag blir stående.

Det har den siste tiden vært rettet søkelys mot endring og oppdatering av det helhetlige rettshjelpstilbudet i Norge. Er det noe arbeidet med ordningen har vist, er det at det kreves en ordentlig satsning på å bygge opp en mer hardfør og mer rettferdig rettshjelpsordning. 

Regjeringens foreslåtte kutt i tilskuddene til de spesielle rettshjelptiltakene er ikke bare et kutt i tilskudd. Det er et kutt i rettssikkerheten til samfunnets aller mest utsatte. 

Et kutt som dette er et steg i helt feil retning.

LES OGSÅ:

Regjeringen foreslår å øke domstolenes budsjett med mer enn 240 millioner kroner