Ber advokater søke nytt fond som skal garantere for klientens saksomkostninger

«Rettshjelpsfondet er etablert for å gjøre det mulig for pasienter å ta opp kampen for egne rettigheter. Dette skjer ved at pasienten får en garanti for hele risikoen med saken. Gjennom dette vil dommer og kjennelser i enkeltsaker kunne føre til at praksis endres til fordel for mange andre pasienter», heter det på fondets nettsider.

- Ideen om et fond kom jeg på fordi jeg som advokat har erfart ganske mange tilfeller av at klienter faller mellom stoler, uten mulighet til å finansiere en anke av saken sin, og selv ta den risikoen det innebærer å føre saken sin. Et bakteppe er at ordningen for fri rettshjelp er så dårlig at den nesten ikke har noen praktisk betydning lenger, sier Olav Lægreid til Advokatbladet.

Han er trygderettsadvokat, partner i Advisio advokat, og medlem av Advokatforeningens utvalg for velferds- og trygderett.

«Utviklingen har sakte men sikkert gått i retning av at stadig flere – og nå de aller fleste – står uten mulighet til å ta økonomisk risiko i en sak mot NAV eller Pasientskadenemnda. Ordningen for fri rettshjelp er stadig blitt dårligere, både ved at inntektsgrensen ikke er oppjustert på mange år, slik at flere faller utenfor ordningen, og ved at stadig flere kvalifiserte advokater vegrer seg mot å arbeide for de underregulerte timesatsene som gjelder. Hvis man skal betale for advokathjelp, innebærer det en risiko for at den økonomiske situasjonen bare blir verre dersom saken tapes», skriver Rettshjelpsfondet som lanserte nettsiden i forrige uke.

Krever spesialkompetanse

Alle som er eller blir medlemmer av en organisasjon med tilknytning til stiftelsen, kan søke om støtte til gjennomføring av sin sak i retten - uavhengig av hvilket advokatfirma man bruker, forteller Lægreid.

På fondets nettsider opplyses det at ME-foreldrene og Norges Fibromyalgi Forbund samarbeider med stiftelsen.

- Det er fritt fram for alle advokater å søke om tilskudd på vegne av sine klienter. Likevel ligger det noen begrensninger i stiftelsens vedtekter om hvem som kan få tilskudd, sier Lægreid.

Blant annet må klienten være medlem av en av de tilknyttede medlemsorganisasjonene, og advokaten være erfaren på fagfeltet der det søkes tilskudd.

- Advokaten må kunne vise til erfaring og spesialkompetanse på omradet saken gjelder, for å komme i betraktning. Vi antar at i all hovedsak vil det uansett være spesialister på fagfeltet sakene gjelder som vil greie å presentere det prinsipielle ved saken i en søknad til stiftelsen. For fondet er det viktig at sakene blir ført av advokater som kan sine saker. Det ville vært synd å kaste bort hardt innsamlede midler på advokater som er mindre gode på området, fastslår Lægreid.

Også selve saken stilles det visse krav til.

- Sakene vi skal støtte må være av prinsipiell art. Rettshjelpsfondet er ikke en generell ordning for å ta igjen for det enorme etterslepet fri rettshjelpsordningen har medført. Formålet er å få prinsipielle avklaringer i domstolen, dermed må sakene ha betydning utover den foreliggende saken, og potensielt føre til en avgjørelse som kan hjelpe mange andre hvis den vinnes, forklarer Lægreid.

Vil ha 4 mill.

Fondet har satt en ambisjon om å samle inn 4 millioner kroner før jul. Hvis det nåes vil det innebære at man kan støtte flere saker.

- Hvis man først får tilskudd fra fondet, vil det bli gitt i form av garanti som er romslig nok til å også kunne dekke motpartens sakskostnader hvis man taper. Meningen er å sikre klienten mot enhver risiko ved å føre saken, sier Lægreid.

Han forteller at det allerede er flere advokater som har meldt interesse for å søke midler. Etter en ukes tid oppe har 29 givere samlet inn 8750 kroner.

- Vi tror dette kan bli en suksess, og er også glade for at initiativet har fått entydige positive tilbakemeldinger så langt. Slik vi ser det er dette fondet dessverre helt nødvendig, og et kjærkomment initiativ. Samtidig vil jeg få frem at det er en fallitt for staten at et slikt fond skal være nødvendig. Politikerne har ikke sørget for å sikre folk et skikkelig rettshjelpstilbud, sier Lægreid.

Han peker også på at forvaltningsloven §36 er under press grunnet en ny praksis fra NAV.

- Selv om man vinner en sak der, kan man ikke lenger være sikker på å få dekket saksomkostningene sine. Det svekker rettssikkerheten og gjør det vanskeligere allerede i klageomgangen å bruke advokat overfor NAV, og det selv om NAV oppfatter sin veiledningsplikt som meget beskjeden. Dette gjør at sakene får et vanskeligere startpunkt, at advokatoppdraget kanskje starter senere i saksforløpet og øker behovet for etterfølgende rettsprosesser, sier Lægreid.