Illustrasjonsfoto:

- Nytt beregningsforslag for fri rettshjelp rammer skjevt

Tilgangen til rettshjelp kan ikke sammenliknes med fordelene ved å kunne kjøpe 900 gram med kjøttdeig, en stor kartong med lettmelk og ha én Netflix-konto hele familien kan dele, skriver Jussformidlingen.

Publisert

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer ved beregning av inntekt til søkere av fri rettshjelp. Søkere av fri rettshjelp får, slik reglene er i dag, ikke fradrag for barn de har forsørgeransvar for.

I forslaget til ny rettshjelpsforskrift foreslås det at kostnader knyttet til forsørgeransvar skal trekkes fra ved vurderingen av søkers betalingsevne. Men det foreslås bare fradrag for inntil tre barn.

Mari Ramstad er saksbehandler i Jussformidlingen.

Formålet er at fri rettshjelp skal bli mer tilgjengelig. Forslaget er likevel altså begrenset til å gjelde de første tre barna, resten skal det ikke gis avdrag for.

Jussformidlingen har skrevet høringssvar til forslaget. Vi stiller oss spørrende til om det er rimelig med en beregningsmodell som reduserer tilgjengeligheten av fri rettshjelp i takt med at antall familiemedlemmer øker.

- Stordriftsfordeler for rettshjelp?

Reduksjonen i fradraget er foreslått å avta ved barn nummer to og tre, og videre at det ikke skal gjøres fradrag i det hele tatt ved det fjerde barnet. 

Departementet begrunner forslaget med at en husholdning med flere barn gir såkalt stordriftsfordeler. En slik beregningsmodell som her er foreslått kan føre til at beregningen av søkers betalingsevne blir ukorrekt.

Jussformidlingen ser at det er enkelte stordriftsfordeler knyttet til det å være flere i en husholdning.

Tilgangen til rettshjelp kan ikke sammenliknes med fordelene ved å kunne kjøpe 900 gram med kjøttdeig, en stor kartong med lettmelk og ha én Netflix-konto hele familien kan dele. 

Rettshjelp faller inn under en helt egen kategori av kostnader som en stor andel norske husholdninger med alminnelig inntekt vil ha vanskeligheter med å dekke på egenhånd. 

Dette selv med de økonomiske fordelene større husholdninger kan gi.

Hvem vil dette ramme?

Virkningen av å innføre en slik beregningsmodell vil videre kunne ramme personer med en bestemt etnisitet.

Norske kvinner får i gjennomsnitt 1,4 barn. Innvandrerkvinner får flere barn enn norske kvinner, og bidrar til å trekke opp fruktbarhetstallet i Norge.

Forslaget kan derfor føre til indirekte diskriminering, grunnet at en stor andel av de med flest barn ikke har etnisk norsk bakgrunn og ved en slik beregningsmodell vil stilles i en dårligere stilling.

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det kunne ramme familier med mange barn skjevt, og gjøre rettshjelp mer utilgjengelig for mennesker som trenger det aller mest! 

Det er nærliggende å se på hvem dette forslaget vil kunne komme til å ramme, og om dette også er departementets ønske?

 

Dette er Jussformidlingen

Et rettshjelpstiltak drevet av  viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen som yter gratis rettshjelp til mennesker som ikke selv kan betale for juridisk bistand, og som faller utenfor ordningen med fri rettshjelp.

Les mer her.

Powered by Labrador CMS