Rettshjelputvalget: Vil halvere tidsbruken i barnevernssaker

Ingebjørg Tønnessen, dommer i Oslo tingrett, er leder i utvalget som utreder hele rettshjelpsordningen. Hun besøkte Advokatforeningens kretsledermøte i november for å fortelle om utvalgets arbeid. Utvalget skal levere sin utredning våren 2020.

Rettshjelpsordningen koster i dag om lag sju hundre millioner kroner årlig.

Beløpet som går til fritt rettsråd, det vil si saker utenfor domstolene, er blitt redusert, år for år. Mer enn to tredeler av rettshjelpmidlene går til barnevernssaker og foreldretvister, mens den siste tredelen går til saksområder som psykisk helsevern, utlendingssaker, arbeidsrett, husleierett og personskadeerstatning.

– Vi er nødt til å omfordele og prioritere. I utvalget snakker vi mye om hvordan vi kan bruke mindre penger på barnesakene. Dette betyr ikke at vi er mindre opptatt av barn, men at barns interesser også står på spill i de andre saksfeltene. Og man kan stille spørsmål om alle disse tvistene som omhandler barn, egentlig er så veldig bra for barna, sa Tønnessen.

Hun understreket innledningsvis at hun uttalte seg på egne vegne.

Firegangeren i Norge

Norge bruker veldig mye mer penger på barnevern enn Sverige, Danmark og Finland.

– Fylkesnemnd-kostnadene i Norge er om lag tre ganger så høye som førsteinstans i Danmark og Sverige, og barnevernssaker i tingretten koster fire ganger mer i Norge enn i Sverige og Danmark, fortalte Tønnessen.

Også i tidsbruk er forskjellene svært store.

– Gjennomsnittet for en vanlig barnevernssak i Norge er litt over tolv timer i tingretten, altså litt over to rettsdager. I Danmark bruker de i snitt én time på rettsmøtet, mens snittet i Sverige er 1,8 timer.

Tønnessen medgir at hun ble overrasket over de lave tallene i våre naboland.

– I Danmark har de et muntlig møte i alle barnevernssaker. Foreldrene høres, men man har veldig sjelden vitner. Advokatene holder korte innlegg. Også i Sverige har de muntlige møter i alle barnevernssaker. Jeg tror at mye av rettshjelpskostnadene kan forklares med tiden som brukes i retten. Det er mindre forberedelser når det ikke skal være vitneførsel, og ikke lange innledningsforedrag og prosedyrer.

– Fin prosess

Utvalget diskuterer om det skal foreslå noen særlige regler etter tvisteloven kapittel 36 (saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren) for å spare tid i retten.

– Et forslag er at sakene som hovedregel skal gjennomføres på én dag. Dette vil være en voldsom omskiftning for dem som håndterer barnevernssaker. Men fortsatt vil tidsbruken ligge veldig mye høyere enn de øvrige nordiske landene.

Tidspunktet er kanskje ikke så godt, men alle de norske barnevernssakene i EMD, medga Tønnessen.

– Men det er litt merkelig at prosessen oppleves som fin i våre naboland, at partene opplever at de blir hørt. Og man kan spørre; bringer det så mye godt med seg, å sitte i retten dag etter dag, og være part i en barnevernssak? Får du mer tillit til systemet da? Det er jeg usikker på.

Foreldretvister burde i langt større grad vært løst utenfor domstolene, mener Tønnessen.

– Det er mye som tyder på at rettshjelp i foreldretvister er prosessdrivende. Vi må derfor rigge ordningen slik at man får mer rettshjelp utenfor domstolene. For eksempel at du får et påslag i tiden du har fått, dersom du bringer saken inn for domstolene. Dette er spørsmål vi fortsatt diskuterer i utvalget, så dette synspunktet er på min regning.

Null-alternativ

Utvalget har fått pålegg om at ett av forslagene det kommer med, må være et såkalt null-alternativ, altså et forslag til ny rettshjelpsordning som ikke koster mer enn dagens ordning.

– Ett av de største problemene med dagens ordning, er inntektsgrensen på 246.000 kroner. Vi må oppjustere grensene, og sørge for å få på plass en reguleringsbestemmelse som sikrer at man ikke må gå til Stortinget hvert år for å øke beløpet. Noe må det være mulig å få til, sa Tønnessen.

Et null-alternativ er ikke en umulig økonomisk utfordring, sa hun.

– Er kravet om et null-alternativ frelse eller forbannelse? Jeg tror svaret er frelse. Om vi ikke kommer med et slikt alternativ, så vil forslaget vårt ende opp i en skuff. Et advokatkontor vi besøkte, mente at vi måtte heve oss over et slikt pålegg, at det ikke er rettssikkerheten verdig. Jeg kan forstå argumentet et stykke på vei, men tror likevel vi må gjøre det, sa Tønnessen.

Konsulentfirma vurderte stykkpris-ordningen

- Kan ikke forvente at advokater skal yte rettshjelp utover det de får betalt for

Skal koste

Systemet må bli mer rettferdig, spesielt for dem som faller utenfor, mener Tønnessen.

– Dagens system er litt urettferdig den andre veien. Fattige personer blir behandlet veldig godt. De som først faller innenfor, har ikke så mange insentiver for å begrense sin bruk av advokat. De kan ta enda et forhandlingsmøte om de skal hente barnet klokka 16 eller 17. De kjenner ikke på begrensninger; at det koster å bruke advokat. Vi vurderer graderte egenandelsgrenser, større inntektsspenn, og en egenandel som må være proporsjonal med tidsbruken hele veien. Hver time skal koste, og innkrevingen av egenandelen må bli mer effektiv enn i dag.

Det er mye dårlig å si om systemet for stykkpris og medgått tid, mente hun.

– Vi tenker å foreslå et nytt system som skal være likt, med fornhåndsfastsatte tak, og med mer tid på rådgivningsstadiet, og mer generelt fastsatt tid på domstolstadiet. Mer tid på rådgivning, mindre tid i retten.

Utvalget har også diskutert om det skal mene noe om salærsatsen.

– Hvis vi skal mene noe om salærsatsen, kan vi fort risikere dissens i utvalget. For egen del synes jeg salærsatsen er for lav, men den er langt ned på min prioriteringsliste. Justis- og beredskapsdepartementet forventer at vi skal se på rettshjelpsloven, ikke salærsatsen. Det er uansett ikke utvalget som sitter på nøkkelen til pengebruken.